Selv om jeg egentlig ikke har noen ambisjoner av å delta på birken, klarte Roger å lure meg med. Agder Energi har ett opplegg de kjører og plutselig viste det seg at det var en plass ledig, og den endte jeg opp med.

Før rittet kikket jeg litt over tider og passeringer og satt meg tilslutt ett mål på 3:40. Roger har selv en pers under dette, og etter å ha slått han i Marerittet (treningsritt noen uker før) mente jeg meg kapabel for dette.

Turen opp, henting av startnummer på Rena og innlosjeringen var glimrende. Vi bodde halvveis opp bakken til Skramstad. Etter en kjapp tur på kvelden opp til Skramstad og litt videre, mat og snikk snakk var det klart for tidlig natta. Hadde blitt seeded bra etter Okserittet så alt så egentlig bra ut. Natta gikk greit selv om det ikke var mer enn 10 cm til taket i overkøya i ei lita hytte på tunet. Sov godt, spiste bra frokost, gjorde meg klar og rullet ned til start.

Før rittet hadde jeg vært inne å hentet ned løype til klokka (3:40) som jeg lastet inn og brukte under rittet. Hadde ikke brukt denne funksjonen før og ble litt forvirret underveis. Mer om dette senere.

Klarte å gjøre kunststykket å glemme gels og barer i baggen jeg lempet på lastebilen, og endte opp meg å kjøpe meg noe i startområdet. (Hadde heldigvis vært lur nok til å ha lommeboka i sekken). Spise en bar før start og drakk godt før jeg rullet bort til pulja ved start.

birken_profil

De siste minuttene før start begynte det å regne noe som i seg selv ikke bekymret meg nevneverdig, da mine beste treningsturer (løp) har jeg i regn. Starten gikk og rittet var i gang.

Prøve å holde meg langt framme i starten men merket for at tempoet opp mot Skramstad var i overkant for meg, så jeg slapp meg nedover til jeg endte opp en plass der farten kjentes riktig ut. Kom i prat med en lokal syklist de siste kilometerene opp, noe som i seg selv er hyggelig, men at han mente jeg var fornuftig i å ta det rolig opp varmet mer.

Passerte Skramstad rundt tida jeg hadde satt meg som mål og klokka viste at jeg lå på 3:40 tempo. Det første partiet videre mot Bringbu gikk relativt greit, selv om jeg er ei real pyse i alt som ligner en nedoverbakke. Begynte å ane ugler i mosen når klokka viser lavere og lavere (det jeg trodde var) projisert sluttid.

Fra Bringbu til Kvarstad ble det værre. Brillene jeg bruker til vanlig (Julbo Ultra) viste seg å ikke være spesielt egnet for sykling på gjørmete grusveier i regnvær. Ble sittende i min egen boble og prøve å holde hjulet foran, hvor hver oppforbakke ble brukt til skylling av briller og øyne. Temperaturen sank også etterhvert som vi kom oss opp i høyden. Klarte ikke å holde tempoet oppe men var egentlig ved forholdsvis godt mot når jeg passerte Kvarstad. Så på skjermen at merketida lå ann til å ligge rundt 3:40, noe som skulle vise seg å stemme ganske bra.

Fra Kvarstad til Storåsen husker jeg ikke så mye annet at Rosinbakken ikke var så lang som jeg hadde trodd og at jeg begynte å fryse. Hadde startet med korte armer og nyinnkjøpte skins på armene, samt korte bukser. Jeg ble tilslutt så kaldt at jeg stoppet ved en servicestasjon og hentet ut jakka fra sekken. Var ekstremt klønete med å få denne på da armer og fingre var stive og kalde.

Ved Sjusjøen tenkte jeg at rittet egentlig var over, da det bare var å renne ned til Lillehammer, men den kalde kroppen taklet ikke stor fart nedover, så jeg brukte tida på å bremse med frosne fingre. Synes stykket ned var langt som ett vondt år, og ryttere suste forbi meg hele tiden. Å se hoppbakken var ett gledelig syn og de siste meterne ned gikk på en måte og karret meg i mål rett over 4 timer på 4:00:26. Skuffet over tida, men særdeles glad for at dette var over.

Labbet på slitne bein bort og fikk satt fra meg sykkelen og skulle kjenne litt på legger og lår. Ei megakrampe tar selvfølgelig tak i leggen og jeg skriker ut og må legge meg ned. Bruker evigheter på å få krampa til å slippe taket og stabber meg ned gjennom kosesonen. Grabber med meg det jeg kan men stopper opp der de serverer varm tomatsuppe. Ender opp med å få påfyll fire ganger før jeg kjenner varmen bre seg utover kroppen.

En av de beste dusjene jeg har hatt på lenge ventet, og etter at utallige menger møkk og skitt var skrubbet vekk fra kroppen var man igjen menneske igjen. Bussen hjem gikk ikke før mange timer senere så tida ble brukt til kikking i messeområde, snikk snakk om løpet med de andre, litt øl og mat samt å se innspurten av eliteklassen som selvfølgelig hadde opphold og solskinn på sin tur over fjellet.

Flott arrangert tur og jeg er glad jeg ble med, men dette fristet ikke til gjentagelse med det første.  Mange hyggelige og gøyale mennesker ble truffet. Takk for turen.

Video fra BirkenTV