Det kan være en utfordring å holde motivasjonen oppe på vinteren og det enkleste for meg ble å på nytt melde meg på Bislett 50k i slutten av februar. Selv om bane er noe jeg ikke liker spesielt, tror jeg det er det viktig å trene hodet like mye som alt annet. En annen grunn til at jeg deltar er at jeg har fokusert mer på intervaller og fart i vintermånedene og dette blir mer eller mindre ett lite testløp på hvordan denne treningen har gått.

Jeg gikk på en smell i fjor med sub 4 timer som målsetning. Beina holdt i 30+ k i fjor hvor quadriceps var den store svakheten utover i løpet. I år kjørte jeg med vilje en knalltøff økt to uker før løpet for å forberede låra på julingen de skulle få. 12 nedoverbakkeintervaller på rundt 2 minutter ble kjørt i full spiker. Gikk rundt 36 timer før det kjentes godt, og jeg var ikke «normal» igjen før rundt en uke etter.

Dro inn til Oslo fredag ettermiddag med Kai på toget. Fant fram til hotellet og tok meg en enkel pizza og ett glass rødvin til middag. Sov godt og gjorde småtingene klare før start. Vi gikk den korte distansen opp til bislett, hentet startnummer og fant oss ett bord i endel av langesonen. På vei bortover sonen var det mange som tydligvis skulle både spise og drikke mye i løp av de 4 timene de hadde til rådighet i første pulje. For min del hadde jeg klart to 0,5l softflasker med Winforce med en gel tapet til. Med påfyll av ett glass cola eller to og en bit banan hadde ihvertfall jeg nok.

thomas--derud-bh

Planen min var ganske enkelt ett 3:50 skjema, med faste 2:30 runder hvor jeg skulle holde så lenge jeg klarte og ha noen minutter å gå på i slutten. Kai viste ikke helt hva han skulle gå for, så han slengte seg på halen min og ble det til rundt halvveis. Etter det hadde han en dalene kurve og endre opp litt over 4 timer.

Det var ganske deilig å passere runde etter runde, 2:30 på 2:30 uten at det egentlig kjentes så grusomt fort ut og pulsen var på ett relativt lavt nivå. Sammenlignet med året før, lå jeg rundt 10 slag mindre hele veien, foruten slutten hvor jeg i år klarte å øke farten (og pulsen) mens det ifjor var motsatt.

Passerte maraton på 3:16 og fikk med det senket person på distansen jeg aldri har løpt med 7 minutter. Etter maraton hadde jeg fremdeles mer igjen på tanken og økt farten til jeg på siste runden klarte å spurte fra langesonen og inn. Etter målgang kom krampene og jeg hadde store problemer med å holde meg på beina, krampene kranglet om hvilke som skulle få ta tak, men etter noen minutter fikk jeg stabbet meg bort til langesonen og lagt meg på kjukkasen ved drikkebordene.