Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /customers/f/b/c/oederud.com/httpd.www/endless/wp-content/plugins/qtranslate-x/qtranslate_frontend.php on line 497 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/f/b/c/oederud.com/httpd.www/endless/wp-content/plugins/qtranslate-x/qtranslate_frontend.php:497) in /customers/f/b/c/oederud.com/httpd.www/endless/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1673 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/f/b/c/oederud.com/httpd.www/endless/wp-content/plugins/qtranslate-x/qtranslate_frontend.php:497) in /customers/f/b/c/oederud.com/httpd.www/endless/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1673 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/f/b/c/oederud.com/httpd.www/endless/wp-content/plugins/qtranslate-x/qtranslate_frontend.php:497) in /customers/f/b/c/oederud.com/httpd.www/endless/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1673 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/f/b/c/oederud.com/httpd.www/endless/wp-content/plugins/qtranslate-x/qtranslate_frontend.php:497) in /customers/f/b/c/oederud.com/httpd.www/endless/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1673 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/f/b/c/oederud.com/httpd.www/endless/wp-content/plugins/qtranslate-x/qtranslate_frontend.php:497) in /customers/f/b/c/oederud.com/httpd.www/endless/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1673 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/f/b/c/oederud.com/httpd.www/endless/wp-content/plugins/qtranslate-x/qtranslate_frontend.php:497) in /customers/f/b/c/oederud.com/httpd.www/endless/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1673 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/f/b/c/oederud.com/httpd.www/endless/wp-content/plugins/qtranslate-x/qtranslate_frontend.php:497) in /customers/f/b/c/oederud.com/httpd.www/endless/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1673 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/f/b/c/oederud.com/httpd.www/endless/wp-content/plugins/qtranslate-x/qtranslate_frontend.php:497) in /customers/f/b/c/oederud.com/httpd.www/endless/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1673 {"id":570,"date":"2018-02-20T09:44:34","date_gmt":"2018-02-20T08:44:34","guid":{"rendered":"http:\/\/endless.oederud.com\/?p=570"},"modified":"2018-02-21T08:41:31","modified_gmt":"2018-02-21T07:41:31","slug":"the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/","title":{"rendered":"The Spine Race – Langs ryggraden av England til Skottland"},"content":{"rendered":"

Sn\u00f8en som pisker oss i ansiktet har for lengst fylt alle spor etter de som er foran oss i l\u00f8ypa. Vinden blir sterkere dess lengre opp mot toppen vi kommer. Stadig synker foten ned til over kneet selv om s\u00f8kende staver allerede har pr\u00f8vd \u00e5 finne letteste vei framover og oppover. Den lille pila p\u00e5 den h\u00e5ndholdte navigasjonsenheten sliter med \u00e5 gi gode svar n\u00e5 som framdriften er minimal og vi bommer litt p\u00e5 retningen. Alt er hvitt n\u00e5. Jens er bare fem meter bak meg, men nesten ute av syne, s\u00e5 jeg tilpasser farten og snur meg stadig for \u00e5 p\u00e5se at vi holder sammen. Etter en halvtime flater det endelig litt ut og sikten blir noe bedre noe som gir h\u00e5p om at vi snart skal f\u00e5 steinhaugen i syne, som bevis p\u00e5 at vi endelig har karret oss til toppen. Stadig ser jeg steinhauger som blir borte like fort som de kom til syne. Med en fot foran den andre g\u00e5r det heldigvis slik det burde, og den virkelige steinhaugen \u00e5penbarer seg foran oss. Gleden er stor, for n\u00e5 er det bare noen kilometer til steinhytta hvor ly, varme og litt mat venter. Vi fortsetter raskt videre og tar fatt p\u00e5 nedturen med et lite smil om munnen.<\/em><\/p>\n

3 dager og 275 kilometer tidligere gikk startskuddet for The Spine Race i Edale, en liten landsby i midt England med Manchester som n\u00e6rmeste storby. 120 deltagere kom seg til start en s\u00f8ndags morgen etter mange m\u00e5neder med forberedelser. Noen med erfaring og kunnskap fra tidligere, mens flere lik meg p\u00e5 vei inn i ukjent territorium. I m\u00e5nedene f\u00f8r l\u00f8pet har jeg gjort det jeg kunne for \u00e5 skaffe meg informasjon og kunnskap om l\u00f8ypa og terrenget. Utstyret mitt og sekken som skulle ta vare p\u00e5 det underveis, har jeg p\u00e5 trening blitt godt kjent med. Jeg var klar og forberedt, men dette beistet av et l\u00f8p kan spise deg opp og spytte deg ut f\u00f8r du vet ordet av det, noe over halvparten av \u00e5rets startende f\u00e5r erfare. Foruten sekken p\u00e5 ryggen med et stort antall p\u00e5krevde ting, f\u00e5r vi tilgang til en bag p\u00e5 maksimalt 20kg p\u00e5 fem sjekkpunkter underveis. Totalt er Montane Spine Race 430 kilometer langt og har 16.000 positive h\u00f8ydemeter kumulativt. Vi har en uke p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lstreken som er veggen p\u00e5 The Border Hotel i Kirk Yetholm over grensen i Skottland.<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Fra start var min strategi \u00e5 ta det rolig. Ukjent med hvordan kropp, hode og bein vil oppf\u00f8re seg utover i l\u00f8pet er tanken \u00e5 spare bein og f\u00f8tter mest mulig, samt \u00e5 prioritere s\u00f8vn tidlig. Lengden totalt sett er vanskelig \u00e5 forestille seg, s\u00e5 jeg har fokus p\u00e5 en etappe av gangen. V\u00e6rmeldingen for uka, med sn\u00f8, vind og minusgrader fra mandag kveld av, gj\u00f8r at jeg samtidig har lyst til \u00e5 komme meg s\u00e5 langt som mulig f\u00f8r v\u00e6ret setter inn for alvor. Denne s\u00f8ndagsmorgen er v\u00e6rforholdene ganske perfekte, med opphold, rundt 0 grader og sterk medvind.<\/p>\n

Edale – Hebden Bridge<\/strong>
\nEtappen frem til f\u00f8rste sjekkpunkt er p\u00e5 rundt 75km i variert terreng, og en fin mulighet til \u00e5 bli bedre kjent med det jeg frem til n\u00e5 kun har studert p\u00e5 kart og mangfoldige timer i Google Earth. Rett f\u00f8r start tar jeg av fleecelaget fra overkroppen og st\u00e5r n\u00e5 kun i en tynn ullnetting og skalljakke. Nedtellingen starter og f\u00f8r jeg vet ordet av det er vi i gang.<\/p>\n

\t\t\t
\n\t\t\t<\/a>Mick Kenyon - Racingsnakes.com<\/span>\t\t<\/div>\n\t

Kinder Scout<\/p><\/div>\n

Starten g\u00e5r fint og jeg tenker ikke p\u00e5 annet enn \u00e5 holde en fart som holder meg varm uten \u00e5 svette. Sm\u00e5justeringen gj\u00f8res med lue, buff og diverse glidel\u00e5ser p\u00e5 jakken. I bakkene er stavene i bruk n\u00e5r jeg g\u00e5r, men alt av flater og nedover l\u00f8pes. De f\u00f8rste timene g\u00e5r fort og f\u00f8rste delsjekkpunkt passeres noe raskere enn jeg hadde beregnet, men jeg bekymrer meg ikke nevneverdig n\u00e5r farten kjenner riktig ut. Vi treffer p\u00e5 mange som har lagt s\u00f8ndagsturen ut langs v\u00e5r vei, og heiarop og lykke\u00f8nsker sendes oss p\u00e5 veien videre. Jeg f\u00f8lger min noe enkle plan om \u00e5 spise og drikke litt minst hver time med god hjelp av en alarm p\u00e5 klokka. Timene og kilometerne g\u00e5r fort, godt hjulpet av sm\u00e5praten med andre l\u00f8pere hvor planer og erfaringer utveksles.<\/p>\n

Ved passering av motorveien etter rundt 5 mil st\u00e5r det en mobil snackvogn, hvor jeg jeg benytter muligheten for en raskt levert hamburger og cola. En liten time senere m\u00e5 lykta fiskes frem. N\u00e5r m\u00f8rket kommer synker temperaturen og et t\u00e5kelag gj\u00f8r sikten noe d\u00e5rligere, men antallet andre l\u00f8pere gj\u00f8r at orienteringen er relativ enkel med dansende lys b\u00e5de foran og bak. F\u00f8rste sjekkpunkt n\u00e6rmer seg fort og den litt vanskelige orienteringen inn dit g\u00e5r som en lek n\u00e5r minner fra min interaktive rekognosering hentes fram fra hukommelsen.<\/p>\n

N\u00e5r jeg ankommer sjekkpunktet etter snaue tolv timer, tre timer f\u00f8r mitt eget tidskjema, blir jeg m\u00f8tt av en personlig butler som allerede har min bag over skuldrene og geleider meg ned og inn under tak. Skoene av i yttergangen og etter en rask omvisning st\u00e5r bagen min p\u00e5 et bord foran meg, og jeg er selv plassert i en stol. Jeg gj\u00f8r drillen min uten \u00e5 stresse. Sokker av, t\u00f8rk av f\u00f8tter, talkum p\u00e5, av med ytterplagg og heng til t\u00f8rk, bytt batterier i GPS og lykt, klokke p\u00e5 lading, kast kartet fra forrige etappe og finn fram neste og til slutt p\u00e5 med t\u00f8y ment for sjekkpunktene. Jeg finner tilbake til spiserommet og etter en rask presentasjon av hva som blir tilbudt faller valget p\u00e5 kylling og ris. Standard f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 ethvert sjekkpunkt fremover er kaffe eller te. Standard svaret mitt blir raskt, te, melk og to sukker. Teen kommer fort og maten ikke lenge etter. Jeg spiser relativt raskt, drikker godt av b\u00e5de saft og cola og funderer litt p\u00e5 planen videre.  Planen var \u00e5 sove to timer her, men jeg er usikker p\u00e5 om jeg klarer \u00e5 sove s\u00e5 tidlig p\u00e5 kvelden, men jeg tar allikevel med soveposen opp til den tomme sovesalen en etasje opp. Tydeligvis har samtlige f\u00f8r meg dratt videre etter en raskt stopp, men jeg tvinger meg i soveposen og setter alarmen p\u00e5 to timer.<\/p>\n

Jeg sovner etter en stund, men v\u00e5kner etter kun en snau time. Det f\u00e5r holde. Ned igjen i spisesalen for et nytt m\u00e5ltid. Havregr\u00f8t og nye mengder med drikke fort\u00e6res raskt f\u00f8r jeg setter snuten mot bagen min. Jeg kler meg raskt og beslutter \u00e5 starte med et ekstra lag p\u00e5 overkroppen. Ute i skorommet ser jeg n\u00e5 at det har begynt \u00e5 regne kraftig, s\u00e5 alle luker skalkes f\u00f8r jeg stikker ut i natten etter tre velbrukte timer innend\u00f8rs og lykke\u00f8nsker fra de vennlige frivillige p\u00e5 sjekkpunktet.<\/p>\n

Hebden Bridge – Hawes<\/strong>
\nNeste etappe er lang og krevende. 100 km til neste sjekkpunkt, men vi vil passere noen landsbyer og et mellomsjekkpunkt p\u00e5 veien. P\u00e5 tilbakeveien for \u00e5 koble meg p\u00e5 Pennine Way treffer jeg p\u00e5 mange l\u00f8pere som med tr\u00f8tte blikk er p\u00e5 vei ned til tryggheten av sjekkpunktet. N\u00e5r jeg kommer tilbake p\u00e5 vandringsveien er jeg alene, sikten er betydelig d\u00e5rligere og jorda allerede vasstrukken av regnet. Jeg finner et bra tempo selv om underlaget ikke akkurat innbyr til l\u00f8ping. Lysene som jeg etter hvert skimter foran meg innhentes og motivasjonen stiger. Utover natten gjentar dette seg med jevne mellomrom og gir nye energiinnspr\u00f8ytninger etter hvert som jeg tar igjen folk. Stien tar meg over myr-befestet hei, via en landsby over neste hei. Natten er lang og kald. Et lite lyspunkt i bakhodet er landsbyen jeg h\u00e5per \u00e5 komme til p\u00e5 morgensida hvor jeg vet det vil finnes en \u00e5pen dagligvarebutikk.<\/p>\n

I det daggry kommer og klokka passerer syv, kommer jeg endelig ut p\u00e5 asfalten som skal geleide meg de siste kilometerne til sivilisasjonens luksus. Rett f\u00f8r butikken passerer jeg det offentlige toalettet i landsbyen og ser inn av den \u00e5pne d\u00f8ren at flere kropper ligger og sover p\u00e5 gulvet det inne. Offentlige toaletter er blitt popul\u00e6re overnattingssteder denne uka, hvor damesiden er foretrukket av lukthensyn. Jeg blir r\u00e5dvill inne i butikken og klarer ikke bestemme meg med s\u00e5 mange valg, men finner tilslutt noe jeg tenker jeg kan begynne med i hvert fall. Etter \u00e5 ha inntatt noen wienerbr\u00f8d, et kakestykke og en cola f\u00f8ler jeg meg igjen relativt bra. At regner har begynt \u00e5 gi seg litt og det har blitt dag hjelper ogs\u00e5 godt p\u00e5 sinnet. Ikke lenge etter skifter dette ganske br\u00e5tt i det stien tar av fra grusveien og svinger inn p\u00e5 jordene. Gj\u00f8rme og m\u00f8kk i en herlig blanding pr\u00f8ver p\u00e5 hvert steg \u00e5 holde f\u00f8ttene fast i bakken. Jorde etter jorde like ille, men n\u00e5r jeg igjen ser at farten ikke er s\u00e5 gal og at jeg tar igjen folk foran, gir det i hvert fall en liten boost selv om kilometerne g\u00e5r sent. Jeg kommer etter noen timer til neste landsby, men m\u00e5 innse noe skuffet at vannhullet dessverre ikke \u00e5pner f\u00f8r noen timer enn\u00e5.<\/p>\n

<\/a>

P\u00e5 vei opp mot Malham Cove<\/p><\/div>\n

Landskapet skifter p\u00e5 vei over Malham Cove. Jeg f\u00e5r et n\u00e6rmere m\u00f8te med det lokale storfeet som ser sp\u00f8rrende p\u00e5 meg der jeg lister meg rundt dem. En time senere kan mellomsjekkpunktet skimtes i horisonten. Jeg er spent p\u00e5 hva som venter der men blir noe skuffet over fasilitetene. Noen stoler i et lite rom og maks 30-minutters stopp innend\u00f8rs. Jeg tar av meg p\u00e5 beina og f\u00e5r varmt vann til min pose fryset\u00f8rket gourmetmat samt en kopp te. De hyggelige frivillige kan informere om at det er satt inn en omdirigering over Pen-Y-Ghent, l\u00f8pets bratteste klatring, hvor is gj\u00f8r klyvingen farlig. Selv om jeg hadde sett fram til dette fjellet har jeg l\u00e6rt meg \u00e5 omfavne alle endringer som skjer underveis. Noen har bestemt noe av en grunn, og jeg kan ikke p\u00e5virke dette, s\u00e5 det er bare \u00e5 pakke sekken \u00e5 komme seg videre.<\/p>\n

Med t\u00f8rre sokker, varm mat og drikke i magen og dagslys er det ganske godt \u00e5 starte opp igjen. Jeg vil gjerne holde meg t\u00f8rr p\u00e5 beina en stund, men m\u00e5 ganske umiddelbart jobbe hardt for dette n\u00e5r ruta igjen g\u00e5r over v\u00e5te og gj\u00f8rmete jorder. Vinden \u00f8ker og kommer etter hvert som jeg n\u00e6rmer meg toppen av neste oppstigning rett imot samt er ispedd litt hagl. Hetta sn\u00f8res tett og blikket festes ned i bakken som n\u00e5 er gruskledd sti. Over toppen blir denne dessverre borte og erstattet med sleipt gress. Jeg ser asfaltveien vi skal f\u00f8lge nede i dalbunnen og skimter neste fjell p\u00e5 andre siden sporadisk mellom det skiftende skylaget. Nede p\u00e5 den ubeskyttede veien blir jeg fort kald, men jeg f\u00e5r varmen tilbake p\u00e5 vei opp igjen p\u00e5 andre siden i le av et steingjerde. Jeg skimter s\u00e5 vidt toppen av fjellet idet skiltet med omdirigering kommer. Steingjerdet forseres og vinden sl\u00e5r rett imot med full styrke. Hetta bl\u00e5ses opp som en ballong p\u00e5 et \u00f8yeblikk og jeg m\u00e5 vende meg bort og gj\u00f8re noen justeringer f\u00f8r jeg kan fortsette.<\/p>\n

Nedstigningen til Horton, en liten samling hus og en ventende kafe, g\u00e5r sakte i motvinden, men den steinete og glatte stien g\u00e5r etter hvert over til grus og deretter asfalt. Nede i Horton f\u00e5r jeg en liten mental knekk n\u00e5r kafeen ikke er der jeg trodde, men noen hundre meter lengre borte. Jeg tusler inn og blir mottatt av l\u00f8psteamet som holder hus her, f\u00e5r tatt av meg sko og sokker f\u00f8r jeg stabber bort til disken. Alle mulighetene gj\u00f8r at jeg ikke klarer \u00e5 bestemme meg, men bestiller noe som jeg glemmer f\u00f8r jeg f\u00e5r satt meg ned. Jeg f\u00e5r gjort noen sm\u00e5 utstyrsendringer, ladet og byttet batterier f\u00f8r maten kommer. En tallerken blir satt foran meg. Jeg stusser litt over det som befinner seg p\u00e5 den, men begynner raskt \u00e5 hive det som er p\u00e5 den inn i munnen. Sammen med en magisk cola f\u00f8ler jeg meg mye bedre fem minutter senere, men maten og varmen gj\u00f8r meg s\u00f8vnig, s\u00e5 jeg legger hodet p\u00e5 bordet og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 meg noen minutter s\u00f8vn f\u00f8r jeg tar fatt p\u00e5 neste etappe. To minutter senere v\u00e5kner jeg og begynner \u00e5 klargj\u00f8re meg for \u00e5 forlate den lyse og varme kafeen for m\u00f8rket som n\u00e5 hadde ankommet.<\/p>\n

Siste deletappe fram til Hawes, sjekkpunkt 2, er ikke p\u00e5 mer enn litt over en halvmaraton, men jeg ser p\u00e5 min jukselapp at jeg har estimert fem timer f\u00f8r jeg kan unne meg litt s\u00f8vn. Jeg har hjemme sett for meg hvordan terreng og landskap er, men jeg blir mer og mer forvirret etter hvert som kilometerne tikker avg\u00e5rde. Regnet har gjort at det til stadighet dukker opp hindringer i form av sm\u00e5 vann som m\u00e5 rundes. Jeg ser ikke noen andre p\u00e5 flere timer f\u00f8r jeg runder et hj\u00f8rne og ser en medl\u00f8per som har tatt seg en pust i bakken, bokstavelig talt. Etter en kjapp \u00abAre you OK?\u00bb og bekreftende svar tilbake trasker jeg videre. Stien skal n\u00e5 stige betydelig og vi skal kobles p\u00e5 Cam High Road, som er en etterlevning av romerne under deres aktivitet i omr\u00e5det, og f\u00f8lge denne den neste mila. Regnet blir til sn\u00f8 etter hvert som h\u00f8ydemetrene forseres, og vinden \u00f8ker. Jeg skimter et sett fotspor i sn\u00f8en, noe som gir meg trygghet p\u00e5 at jeg er p\u00e5 riktig vei. Den normalt lettl\u00f8pte veien innbyr n\u00e5 ikke til annet en labbing. Jeg skimter etter hvert lys i det fjerne og farten \u00f8ker etter hvert som jeg ser jeg tar innp\u00e5. Lyset viser seg noe skuffende \u00e5 v\u00e6re utelampen til en driftsbygning, noe de like utydelige sporene tidligere burde fortalt meg.<\/p>\n

Jeg kikker til stadighet p\u00e5 klokka for \u00e5 telle ned kilometerne, men de ser ikke ut til \u00e5 minke s\u00e5 fort som jeg \u00f8nsker. Grunnet erosjon er det satt inn en omdirigering p\u00e5 siste delen av etappen og vi skal f\u00e5 ta en grusveien ned til landsbyen, men f\u00f8r jeg kommer s\u00e5 langt har veien f\u00f8rt meg ut i mer eksponert terreng og vinden \u00f8ker kraftig. Jeg kjemper for \u00e5 holde meg p\u00e5 f\u00f8ttene der jeg balanserer p\u00e5 den halvmeterbrede gressbiten i midten av veien. Knedypt kaldt vann p\u00e5 begge siden ser lite innbydende ut for et allerede kaldt og v\u00e5tt legeme. Uten stavene ville jeg garantert f\u00e5tt meg en kald sv\u00f8mmetur. Omdirigeringen kommer omsider, men den fine grusveien som skulle bringe meg ned viser seg \u00e5 v\u00e6re dekket av vannmelonstore ankelvrikkende og glatte steiner. F*en. Lysene fra bebyggelsen dukker omsider opp selv om farten er lav. En siste omdirigering like f\u00f8r sjekkpunktet skal ta oss i en omvei rundt landsbyen som en siste lille mentale test. Jeg vurdere sterkt i \u00e5 drite i hele omveien og g\u00e5 rett ned hovedveien, men klarer heldigvis \u00e5 ta rett beslutning idet avgj\u00f8relsen i veikrysset kommer. En lykt kommer plutselig i mot meg i det jeg n\u00e6rmer meg sentrum og navnet mitt blir ropt. Det tar en stund f\u00f8r jeg f\u00e5r koblet stemmen til Dag, som sammen med Jard deltok i \u00abkort-varianten\u00bb med m\u00e5lgang her dagen f\u00f8r. De har tilbrakt dagen her og fulgt Leif og meg p\u00e5 livesporingen. De f\u00f8lger meg inn siste delen mot sjekkpunktet imens praten g\u00e5r l\u00f8st. Hum\u00f8ret stiger fort med slike overraskelser, spesielt etter et d\u00f8gn i konstant regn.<\/p>\n

De f\u00f8lger med meg inn p\u00e5 selve sjekkpunktet og snakker om tider og plasseringer imens jeg dumper ned i en stol. Avkledningen g\u00e5r sent, men det gj\u00f8r meg ikke noe, for jeg skal nyte \u00e5 v\u00e6re inne. F\u00f8rsteklasses t\u00f8rkerom fylles opp med alt av v\u00e5tt utstyr og jeg tar turen i dusjen. Jeg bruker lang tid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 hengt opp mer t\u00f8y til t\u00f8rk, kjase med andre deltagere, bytte batterier og kart, f\u00e5 i meg mat og drikke f\u00f8r jeg g\u00e5r for \u00e5 sove. Ferdig oppredde senger med dyne og pute venter meg i det tomme seksmannsrommet. Jeg dytter soveposen under f\u00f8ttene f\u00f8r jeg setter p\u00e5 alarmen. 5 timer senere v\u00e5kner jeg i et rom fylt med snorkede andre kropper, s\u00e5 jeg tar sakene mine og lister meg ut. Hvilen har gjort meg godt og jeg f\u00f8ler meg etter forholdene utrolig bra. Beina er noe hovne, men ellers uten s\u00e6rlige tegn etter jobben de har utf\u00f8rt s\u00e5 langt. En stor porsjon havregr\u00f8t, en kopp te og store mengder saft m\u00e5 til f\u00f8r jeg klargj\u00f8r sekken f\u00f8r neste etappe.<\/p>\n

Hawes – Middleton-in-Teesdale<\/strong>
\nTemperaturen har sunket i l\u00f8pet av natten og den v\u00e5te asfalten er n\u00e5 dekket av en tynt hvitt teppe. Det er enn\u00e5 m\u00f8rkt, men dagslyset ikke mer enn en time unna. Jeg g\u00e5r med nytt mot igjennom landsbyen og ut p\u00e5 markene hvor stien leder oss mot dagens f\u00f8rst store stigning p\u00e5 den snaue 6-mils lange etappen. Midtveis venter Tan Hill Inn, Englands h\u00f8yest beliggende pub med mulighet for et varmt m\u00e5ltid og ly for elementene. Det lysner kort tid etter oppstigningen starter og lykta kan stues vekk for en stund. Vinden og sn\u00f8dybden \u00f8ker i takt med stigningen. Jeg har kledd meg godt og kan n\u00e5 \u00f8ke tempoet etter hvert som temperaturen synker. Jeg skimter to silhuetter lengre opp p\u00e5 fjellet, og det gir meg energi. Den sporadisk steinhellebelagte stien igjennom myr og gj\u00f8rme er vanskelig \u00e5 f\u00f8lge, men sporene gir meg en pekepinn. Jeg fokuserer p\u00e5 hvor jeg skal sette f\u00f8ttene, noe de foran ikke har brydd seg s\u00e6rlig med. Stadig v\u00e5te og m\u00f8rke fotspor indikerer hvor man b\u00f8r unng\u00e5. Silhuettene blir etter hvert til personer og ikke lenge etter passert. Jeg f\u00f8ler meg helt topp i motsetning til de tr\u00f8tte og slitne ansiktene som jeg passerte. Jeg m\u00e5 stoppe opp og nyte \u00f8yeblikket i det sola trenger igjennom skydekket noen sekunder og bader hele fjellet i dust oransje lys. Kun varden indikerer toppunktet p\u00e5 den flate toppen f\u00f8r stien fortsetter nedover mot dalen i det fjerne. Stien er lettere \u00e5 se her, og etter det f\u00f8rste isete partier er over, innbyr den til l\u00f8ping. For en fantastisk dag.<\/p>\n\t\t\t

\n\t\t\t<\/a>Mick Kenyon - Racingsnakes.com<\/span>\t\t<\/div>\n\t\n

I det dalbunnen n\u00e6rmer seg kommer igjen sn\u00f8en ned som store v\u00e5te filler. En liten samling hus, landsbyen Twaite, legges fort bak meg, og p\u00e5 vei opp neste bakke treffer jeg p\u00e5 Mick, smilende arrangementsfotograf og f\u00e5r vekslet noen fraser med han. Nye ferske fotspor gir meg som alltid en ekstra giv og dagens gode tempo fortsetter. P\u00e5 vei opp mot Tan Hill har jeg godt driv n\u00e5r nye l\u00f8pere f\u00f8rst oppdages, tas igjen og s\u00e5 passeres. Alltid blir en liten \u00abHei hvordan g\u00e5r det?\u00bb utvekslet. Sn\u00f8dybden \u00f8ker betydelig idet de siste hundre h\u00f8ydemetrene forseres og Tan Hill kommer til syne. <\/p>\n

Inne i den koselige bygningen sl\u00e5r varmen imot meg. Mat og drikke blir bestilt f\u00f8r jeg setter meg ned og tar av sko og sokker, som plasseres foran den \u00e5pne peisen. Maten er aldeles nydelig, men jeg spiser fort for to andre er klare for \u00e5 fortsette, og jeg er ivrig etter \u00e5 ha noen \u00e5 f\u00f8lge. Stien videre skal v\u00e6re notorisk vanskelig \u00e5 f\u00f8lge med dype gj\u00f8rmehull ventende hvis stien ikke f\u00f8lges eksakt. Jeg er ute av d\u00f8ra fem minutter etter og ser de to raskt i det \u00e5pne landskapet. Det viser seg raskt at jeg holder h\u00f8yere tempo og passerer dem og blir navigasjonshjelpen deres isteden. Jeg har blitt bedre p\u00e5 \u00e5 tyde forholdene og hva jeg skal se etter for \u00e5 unng\u00e5 den dypeste sn\u00f8en.<\/p>\n

N\u00e5r stien etter hvert f\u00f8lger en grusvei en stund f\u00f8les det godt \u00e5 l\u00f8pe litt igjen. Den gode framdriften fortsetter de neste timene, men n\u00e5r m\u00f8rket n\u00e6rmer seg og lykta m\u00e5 tas fram synker hum\u00f8ret og farten. Stien blir etter hvert helt borte over de neste heiene og spor etter andre l\u00f8pere foran knapt synlige. Den stadig dypere sn\u00f8en blir n\u00e5 en skikkelig plage. Lyspunktene er at det n\u00e5 kun er en mil til neste sjekkpunkt og at jeg drar ifra de bak selv om de har mine opptr\u00e5kkede spor til hjelp. Heiene blir erstattet av jorder og sporadiske partier langs landeveien. Langs en grusvei p\u00e5 vei mot siste hei passeres et hus som lyser av hygge og trygghet. Peisen skimtes igjennom vinduet i den svakt belyste stuen. Uteplassen under et stort halvtak er opplyst av julepynt.<\/p>\n

Omsider kommer stien til h\u00f8yeste punkt p\u00e5 heia og lysene fra Middleton-in-Teesdale kan skimtes noen kilometer unna. N\u00e5r nedstigningen begynner skifter forholdene til det bedre. Bakken er frossen og det \u00e5pne landskapet gj\u00f8r at det kun ligger en tynt behagelig teppe sn\u00f8. Det er deilig \u00e5 l\u00f8pe igjen. Deilig \u00e5 kjenne at man beveger seg framover i noe annet enn sneglefart. Jeg l\u00f8per helt ned til dalbunnen og inn i landsbyen. Det siste lille stykke opp til hostellet hvor sjekkpunktet ligger f\u00f8ler jeg meg bra, men jeg skal allikevel nyte fasilitetene som tilbys s\u00e5 godt det lar seg gj\u00f8re.
\n 
\nFasilitetene er ikke som i Hawes. Kaldt skorom, kaldt bagrom, ingen t\u00f8rkerom, men heldigvis en varm og stor spisesal. Soverommene ligger rett ved inngangen, og all trafikken av l\u00f8pere og frivillige lager mye st\u00f8y. Jeg f\u00e5r skiftet til innet\u00f8y og g\u00e5tt igjennom sjekklisten med oppgaver f\u00f8r jeg g\u00e5r inn for \u00e5 fylle p\u00e5 lagrene. Det er betydelig flere frivillige enn l\u00f8pere i den store varme spisesalen. Jeg spiser godt mens jeg tar en telefon hjem for \u00e5 gi en liten statusoppdatering. Jeg nyter tilv\u00e6relsen litt for lenge f\u00f8r jeg f\u00e5r tildelt rom og g\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 meg noen timer s\u00f8vn. Plastkledde senger uten dyne og pute venter inne p\u00e5 soverommet. Jeg kaver med \u00e5 f\u00e5 plassert noe t\u00f8y under beina for \u00e5 holde dem h\u00f8yt men kroppen verker s\u00e5 fort jeg f\u00e5r lagt meg ned. En time blir jeg liggende uten \u00e5 komme til ro og st\u00e5r derfor opp og tar turen p\u00e5 toalettet. Jeg pr\u00f8ver p\u00e5 nytt, men ingen stilling gir meg ro. Jeg blir liggende lenge og f\u00e5r tilslutt noen sporadiske minutter s\u00f8vn. Hvor lenge vet jeg ikke. Jeg st\u00e5r opp f\u00f8r alarmen ringer og tenker at det kanskje er like greit \u00e5 bare komme seg videre. Turen g\u00e5r s\u00e5 tilbake til spisesalen for \u00e5 fylle p\u00e5 med mer mat. Kanskje de har mer av osten jeg spiste ett halvt kilo av noen timer tidligere? I en sofa holder de frivillige legene med p\u00e5 \u00e5 teipe beina til en deltager, s\u00e5 jeg benytter sjansen til \u00e5 f\u00e5 en sjekk selv. Godt plassert i sofaen imens jeg venter p\u00e5 tur kommer jeg i prat med Jens, en hyggelig fyr fra Tyskland. Han m\u00e5 t\u00f8rke noe t\u00f8y f\u00f8r han muligens fortsetter, smerter i et bein gj\u00f8r han usikker. Mine f\u00f8tter er helt supre, noe jeg egentlig viste selv, men sofaen var bare s\u00e5 innbydende. Jeg sovner etterp\u00e5 i noen sm\u00e5 minutter, v\u00e5kner og bestemmer meg for \u00e5 komme meg avg\u00e5rde. N\u00e5r jeg f\u00f8rst har bestemt meg, er jeg rask, og er ute i natten femten minutter senere etter totalt fem timer p\u00e5 sjekkpunktet.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Middleton-in-Teesdale – Alston<\/strong>
\nSom tidligere kjennes det deilig ut \u00e5 starte opp igjen, selv om det tar noen minutter f\u00f8r kroppen er varm. Full mage og litt hvile gj\u00f8r underverker. Etappen foran meg er nesten syv mil lang, s\u00e5 jeg har delt den i tre og fokuserer kun p\u00e5 f\u00f8rste del, et 35km langt strek over fjellet til Dufton. Der vet jeg det finnes en kafe hvor innehaveren p\u00e5 eget initiativ serverer mat hele d\u00f8gnet. Klokka har akkurat passert midnatt idet jeg forlater Middleton langs elva Tees som vi skal f\u00f8lge de f\u00f8rst to milene. Stien er eventyraktig i lyset fra lykta der den bukter seg langs steingjerdene igjennom sm\u00e5 klynger av bare tr\u00e6r og lyden av kram sn\u00f8 blander seg med den svake raslingen fra elva. Jeg passerer det franske paret jeg s\u00e5 p\u00e5 Tan Hill etter bare en halvtime. De m\u00e5 ha tilbrakt kort tid p\u00e5 forrige sjekkpunkt og ikke f\u00e5tt s\u00e6rlig med s\u00f8vn. Hum\u00f8ret deres er p\u00e5 topp selv om farten er heller laber. Jeg mister fort synet av dem og ser andre fotspor i sn\u00f8en. Stien stiger sakte men sikkert oppover dalen og jeg eksponeres gradvis mer for vinden. Jeg skimter lys fra en lykt foran meg og n\u00e6rmer meg gradvis de neste kilometerne. I det stien krysser en bekk stopper lykta en god stund og jeg innhenter dens eier.  Eieren er Sarah som jeg ogs\u00e5 passerte dagen i forveien. Hun har bommet p\u00e5 den lille steinbroa som ligger skjult under sn\u00f8en og har f\u00e5tt et kaldt m\u00f8te med bekken. Vi forsetter en liten stund sammen, og f\u00f8rst etter at hun har forsikret meg om at hun har det bra, forsetter vi i hvert v\u00e5rt tempo.<\/p>\n

Elva krysses og stien blir p\u00e5 nytt mer eksponert for vinden. Store skavler gj\u00f8r stedvis sn\u00f8en s\u00e5 h\u00f8y at jeg m\u00e5 kravle videre. En lykt n\u00e6rmer seg bakfra og n\u00e5r jeg gj\u00f8r en liten navigasjonsfeil og ender opp p\u00e5 feil side av et gjerde, dukker Jens opp. Vi fortsetter sammen og bytter p\u00e5 \u00e5 br\u00f8yte vei videre. Jens deltok og fullf\u00f8rte i fjor og har derfor kunnskap om hva som venter oss. Forskjellen er at fjor\u00e5ret var varmt uten sn\u00f8 og at han hadde dagslys p\u00e5 denne etappen. F\u00f8r elven skal forlates kommer det et langt parti p\u00e5 bredden med mye sn\u00f8dekt ur og tilslutt en glatt klatring opp ura til en demning. Jens forteller at fjellredningstjenesten hadde en van oppe ved demningen i fjor og serverte varm drikke og et lys oppe p\u00e5 veien gir h\u00e5p om den samme i \u00e5r, men vi finner noe skuffet ut at det kommer fra en driftsbygning.<\/p>\n

Vi er n\u00e5 oppe p\u00e5 en grusvei som bukter seg innover dalen mot High Cup Nick, h\u00f8yeste punkt som skal passeres. Den normalt l\u00f8pbare veien innbyr ikke til n\u00e5 til dette med sn\u00f8laget og vinden som n\u00e5 kommer rett imot. Veien stiger kraftig en kilometer senere n\u00e5r de f\u00f8rste tohundre h\u00f8ydemetrene kommer. Jeg drar ifra Jens p\u00e5 vei opp, men han innhenter meg n\u00e6r toppen n\u00e5r terrenget skifter og veien forlates. Stien videre er helt borte. Bare prikken p\u00e5 GPS\u2019n gir indikasjon p\u00e5 hvilken retning vi skal ta n\u00e5r vind og sn\u00f8 gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 se andre plasser enn rett ned i bakken. Et lite s\u00f8kk gir nok ly for vinden til at brillene kan hentes frem, og en ekstra buff tres ned over hodet. Vi forsetter sakte men sikkert fremover i det barske landskapet. I det vi senere passerer en bro, dukker fotspor opp og gir trygghet i et ellers stil\u00f8st terreng. Vi vet n\u00e5 at vi n\u00e6rmer oss toppen, men det slake plat\u00e5et tar aldri slutt i m\u00f8rket. Vi ser to lykter langt foran oss f\u00f8r vi ser det store gapet som venter foran oss. High Cup Nick er en dal formet av isbreen som dekket omr\u00e5det i istiden med bratte sider p\u00e5 tre kanter.<\/p>\n

Det lysner idet vi krongler oss langs den nordlige kanten, og jeg f\u00f8ler meg liten n\u00e5r den mektige dalen gradvis kommer til syne og stien etter flere kilometer endelig begynner \u00e5 g\u00e5 nedover. Vinden stilner og stien utvides til kjerrevei i det Dufton kommer til syne. Vi l\u00f8per n\u00e5 og det kjenner utrolig deilig ut etter nattens kaving gjennom sn\u00f8, vind og m\u00f8rke. Oliviero og Pablo har stoppet litt lengre nede midt p\u00e5 veien for en rast, og vi passerer dem, ned mot hvilepausen som venter i dalbunnen. Mick, fotografen, st\u00e5r litt lengre nede, og nye smil blir utvekslet.<\/p>\n

\t\t\t
\n\t\t\t<\/a>Mick Kenyon - Racingsnakes.com<\/span>\t\t<\/div>\n\t

P\u00e5 vei ned mot Dufton<\/p><\/div>\n

Nede i Dufton tar vi turen innom det offisielle sjekkpunktet som ikke er mer enn et lite rom i et tilfeldig hus, f\u00f8r vi setter kursen mot kafeen. Jeg bestiller en full engelsk frokost og ei kanne te f\u00f8r jeg tar av sko og sokker for \u00e5 gi f\u00f8ttene mulighet til \u00e5 t\u00f8rke litt. Personalet ser tr\u00f8tt ut men er s\u00e6rdeles hyggelig og kan fortelle om nattens bes\u00f8k og deltagere som sov i de dype vinduskarmene noen timer. Fra vinduet ser vi opp p\u00e5 Cross Fell som bades i sol og vi \u00f8yner et lite h\u00e5p om en enkel overfart.<\/p>\n

F\u00f8rti minutter senere, fylt opp med en velsmakende blanding av egg og bacon og store mengder te, trasker vi avg\u00e5rde. Cross Fell er igjen dekket av en seig gr\u00e5 masse. En 8-kilometer lang bakke venter med 600-meter stigning. Vi har kledd oss godt etter advarslene om hva som venter oss lengre oppe og allerede etter noen hundre meter skifter v\u00e6ret og solen blir erstattet med store bl\u00f8te sn\u00f8filler. Farten er med vilje lav for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 svette. En gj\u00f8rmete kjerrevei f\u00f8lges de f\u00f8rste kilometerne f\u00f8r en liten sti skal ta oss resten av veien opp til f\u00f8rste topp, Knock Fell. Vi bytter p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 f\u00f8rst oppover og tar i begynnelsen hyppige pausen, men temperaturen synker raskt og pausene kortes ned. Skylaget gj\u00f8r sikten kort men ikke verre enn at vi ser varden 50-meter foran oss dr\u00f8ye to timer etter vi startet i dalbunnen.<\/p>\n

Retningsforandringen ruta tar p\u00e5 toppen gj\u00f8r at vi over de neste tre toppene f\u00e5r vinden mer eller mindre rett imot. Noen gamle grensestolper viser nogen lunde vei mot Great Dun Fell og radarstasjonen der oppe. Vi kommer innom veien som leder opp i den hvite gr\u00f8ten foran oss, asfalten gir en liten p\u00e5minnelse om at vi tross alt ikke er langt ifra sivilisasjonen. N\u00e5r den gigantiske kuppelen kommer til syne er det nesten uvirkelig, omkranset av en romstasjonaktig samling bygninger midt opp\u00e5 fjellet. Vi kommer oss i ly for vinden bak romstajonen og jeg benytter sjansen til \u00e5 sl\u00e5 lens, bytte batterier p\u00e5 GPS\u2019en og f\u00e5 i meg noe n\u00e6ring. Selv om det f\u00f8les trygt i le av bygningen fortsetter vi raskt videre for ikke \u00e5 bli kalde.<\/p>\n

En hvitmink med sitt nyfangede bytte kommer sm\u00e5hoppende mot oss, f\u00e5r plutselig \u00f8ye p\u00e5 meg, dumper musa fra seg i sn\u00f8en og piler avg\u00e5rde i motsatt retning.  Den trodde nok den var alene p\u00e5 fjellet. Vi fortsetter, nedover n\u00e5 i den hvite uendeligheten uten andre holdepunkter enn hva elektronikken i snora rundt halsen gir oss. Sporadiske frosne partier gir rom for det som f\u00f8les ut som god fremgang i den ellers ankeldype sn\u00f8en. Etter hundre h\u00f8ydemeter ned, b\u00e6rer det hundre tunge opp igjen til en forfrossen stor steinhaug, Little Dun Fell. Siste topp og Pennine Way\u2019s h\u00f8yeste punkt, Cross Fell, n\u00e6rmer seg.  Hundre h\u00f8ydemeter ned igjen i ura kan ikke unng\u00e5s f\u00f8r stigningen begynner p\u00e5 nytt.<\/p>\n

Sn\u00f8en som pisker oss i ansiktet har for lengst fylt alle spor etter de som er foran oss i l\u00f8ypa. Vinden blir sterkere dess lengre opp mot toppen vi kommer. Stadig synker foten ned til over kneet selv om s\u00f8kende staver allerede har pr\u00f8vd \u00e5 finne letteste vei framover og oppover. Den lille pila p\u00e5 den h\u00e5ndholdte navigasjonsenheten sliter med \u00e5 gi gode svar n\u00e5 som framdriften er minimal og vi bommer litt p\u00e5 retningen. Alt er hvitt n\u00e5. Jens er bare fem meter bak meg, men nesten ute av syne, s\u00e5 jeg tilpasser farten og snur meg stadig for \u00e5 p\u00e5se at vi holder sammen. Etter en halvtime flater det endelig litt ut og sikten blir noe bedre noe som gir h\u00e5p om at vi snart skal f\u00e5 steinhaugen i syne, som bevis p\u00e5 at vi endelig har karret oss til toppen. Stadig ser jeg steinhauger som blir borte like fort som de kom til syne. Med en fot foran den andre g\u00e5r det heldigvis slik de burde, og den virkelige steinhaugen \u00e5penbarer seg foran oss. Gleden er stor, for n\u00e5 er det bare noen kilometer til steinhytta hvor ly, varme og litt mat venter. Vi fortsetter raskt videre og tar fatt p\u00e5 nedturen med et lite smil om munnen.<\/p>\n

\t\t\t
\n\t\t\t<\/a>John Bamber<\/span>\t\t<\/div>\n\t

Greg’s Hut<\/p><\/div>\n

Greg\u2019s Hut er noen dager imens l\u00f8pet p\u00e5g\u00e5r bemannet, og i tillegg til lege og fjellredningstjeneste, serverer John Bamber de etter hvert sagnomsuste chillinudlene i den uoffisielt h\u00f8yest beliggende nuddelbaren i Storbritannia. Vi blir m\u00f8tt hundre meter f\u00f8r hytta etter en relativt glatt men rask nedstigning. Vel inne m\u00f8ter vi p\u00e5 Colin, som vi til tross for at han bare har v\u00e6rt her en halvtime ikke har sett sporene av over fjellet. Han drar videre mens vi tar av sekk og ytterplagg i den kalde delen av hytta og tar turen inn til \u00abbaren\u00bb. En vedfyrt ovn st\u00e5r for varme i det sparsommelig innredede rommet. Jeg setter drikkeflaska til tining og m\u00e5 kle av meg mer t\u00f8y n\u00e5r varmen sl\u00e5r imot meg n\u00e6r peisen. N\u00e5r John sp\u00f8r om jeg vil ha nudler, er svaret kontant ja, mens Jens dessverre m\u00e5 takke nei p\u00e5 grunn av sin glutenintoleranse. Praten g\u00e5r l\u00f8st sammen med det gjestfrie vertskapet n\u00e5r den store porsjonen nudler blir fort\u00e6rt sammen med friskt og kaldt fjellvann.<\/p>\n

\t\t\t
\n\t\t\t\"\"<\/a>John Bamber<\/span>\t\t<\/div>\n\t

Chillinudler i Greg’s Hut<\/p><\/div>\n

Det gjenst\u00e5ende av etappen skal n\u00e5 v\u00e6re grei skuring, men en mil p\u00e5 grov fjellvei og deretter 5-6 kilometer p\u00e5 sti nede i lavlandet. Vi forlater det hyggelige laget etter en dr\u00f8y halvtime og fortsetter ferden. Veien er glatt og steinete med hardt underlag og lite sn\u00f8. Mannskapet ble kj\u00f8rt inn med bil, s\u00e5 det lover godt for farten videre, men vinden har bl\u00e5st opp store fonner over veien og vi m\u00e5 igjen jobbe hard for \u00e5 finne den enkleste veien . Halvveis ser vi en  bil komme imot oss, men den blir borte i et s\u00f8kk. Noen minutter senere ser vi hvorfor, n\u00e5r beltebilen, som ser ut som en landrover med trekantede beltehjul, st\u00e5r bom fast i ei diger fonn nede i s\u00f8kket. Vi har n\u00e5 br\u00f8ytet vei videre i sporene etter beltene, som gir rom for vekselvis l\u00f8ping og gange.<\/p>\n

Veien ender etter hvert opp i en landsby, Garrigill, hvor jeg planlegger \u00e5 ta en titt p\u00e5 det offentlige toalettet. F\u00f8r vi kommer s\u00e5 langt blir vi stoppet av et hyggelig ektepar som byr p\u00e5 hjemmelagde flap-jacks og te, og som tilbyr meg \u00e5 bruke deres toalett n\u00e5r jeg sp\u00f8r om veien til mitt egentlige m\u00e5l. For noen hyggelige mennesker. P\u00e5 vei ut av landsbyen gj\u00f8r vi en liten feil og havner p\u00e5 gal side av elva vi skal f\u00f8lge de siste 6-kilometerne til Alston hvor neste sjekkpunkt befinner seg. Vi klarer \u00e5 presse hverandre til \u00e5 l\u00f8pe store deler n\u00e5 som litt hvile er innenfor rekkevidde. M\u00f8rket ankommer f\u00f8r oss n\u00e5r vi endelig n\u00e5r vandrehjemmet etter 18 timer.<\/p>\n

\t\t\t
\n\t\t\t\"\"<\/a>Will Roberts \/ Spine Race \/ Racingsnakes.com<\/span>\t\t<\/div>\n\t

Jens og jeg ankommer Alston<\/p><\/div>\n

S\u00e5 fort vi f\u00e5r satt oss ned i det kombinerte sko og t\u00f8rkerommet f\u00e5r vi beskjed om at l\u00f8pet er stoppet p\u00e5 ubestemt tid etter at myndighetene har varslet om ekstremv\u00e6r og fare for brudd p\u00e5 str\u00f8m og telefonlinjer. Uten mulighet for kommunikasjon og sporing er det for risikabelt \u00e5 la folk fortsette, s\u00e5 alle blir stoppet og brakt til n\u00e6rmeste sjekkpunkt. Jeg tar nyheten med et smil og ser muligheten til tvungen hvile som noe positivt, tross alt heldige som kom oss til Alston f\u00f8r vi ble stoppet. Jeg skifter og beveger meg inn til spisedelen av lokalet, hvor en fortreffelig lasagne og store mengder cola blir fort\u00e6rt. Jeg benytter sjansen til \u00e5 oppdatere de hjemme og slapper av en god stund f\u00f8r jeg g\u00e5r for \u00e5 ta meg en dusj. Jeg f\u00f8ler meg fantastisk, men blir litt skremt av ansiktet som dukker opp i speilet inne i garderoben. Jeg ser virkelig ikke ut i ansiktet, s\u00e5 jeg bestemmer meg fort for \u00e5 slette det bildet fra hukommelsen og beholde f\u00f8lelsen. Jeg tar allikevel beslutningen om \u00e5 f\u00e5 sovet s\u00e5 mye som mulig, s\u00e5 senga blir funnet raskt. Klokka er n\u00e5 rundt \u00e5tte p\u00e5 kvelden og ny beskjed skulle gis fem neste morgen, s\u00e5 mulighetene til mye s\u00f8vn er tilstede.<\/p>\n

Etter fire timer s\u00f8vn v\u00e5kner jeg og f\u00f8ler meg ganske uthvilt og etter noen fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sove videre, st\u00e5r jeg opp og bestemmer meg for \u00e5 fylle p\u00e5 med mer mat og drikke. Jeg benytter ogs\u00e5 muligheten som eneste v\u00e5kne deltager til \u00e5 klargj\u00f8re alt av utstyr slik at jeg slipper det i kaoset som vil oppst\u00e5 n\u00e5r alle skal spise, pakke og komme seg videre n\u00e5r l\u00f8pet starter igjen. Utenfor sn\u00f8r det. En dr\u00f8y time senere er alt klart og jeg g\u00e5r tilbake til senga hvor jeg sovner ganske raskt igjen.<\/p>\n

\t\t\t
\n\t\t\t\"\"<\/a>Jens Wackerhagen<\/span>\t\t<\/div>\n\t

Kaos f\u00f8r avgang<\/p><\/div>\n

N\u00e5r vi blir vekket klokka fem og beskjeden blir gitt om at l\u00f8pet starter igjen om en time blir det liv i leiren. De fem andre p\u00e5 soverommet forlater det raskt imens jeg ligger \u00e5 slumrer en halvtime lenger.  Jeg har ingen intensjoner om \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst ut for \u00e5 tr\u00e5kke l\u00f8ype og tar det med ro n\u00e5 jeg kommer ned i oppholdsrommet til kaoset der. Jeg skaffer meg noe frokost og setter med ned, kjaser litt og observerer de andre. V\u00e6r og f\u00f8remeldingen angir at det anbefales truger, s\u00e5 jeg fester disse p\u00e5 sekken og h\u00e5per valget om en enda tyngre sekk vil l\u00f8nne seg. Jens vil gjerne at vi holder f\u00f8lge videre, noe som er i orden for meg, da vi ser ut til \u00e5 holde samme tempo.<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Alston – Bellingham<\/strong>
\nKvart over seks st\u00e5r vi utenfor klare til avgang p\u00e5 den seks mils lange relativt flate etappen. F\u00f8rste halvdel g\u00e5r til Greenhead hvor vi skal treffe p\u00e5 Hadrians mur og f\u00f8lge den en dr\u00f8y mil. Det er opphold n\u00e5r vi setter av g\u00e5rde men 20-30 nysn\u00f8 har kommet i l\u00f8pet av natten og temperaturen er p\u00e5 pluss-siden. Fram til Greenhead g\u00e5r ruta for det meste over jorder og igjennom myrer med sm\u00e5 onduleringer underveis. Orienteringen er enkel med sporene etter fem par bein foran oss i l\u00f8ypa. Lyktene ser vi sporadisk i m\u00f8rket foran oss. Etter en time tar vi igjen et kjent ansikt, Sarah, som holder noe lavere tempo og utveksler noen ord f\u00f8r vi siger ifra. Vi passerer en bondeg\u00e5rd og utveksler vink med en smilende bonde med tekoppen i h\u00e5nden i sitt varme kj\u00f8kken. Noen timer senere f\u00e5r vi bes\u00f8k bakfra av Oliviero og Pablo. Vi henger oss p\u00e5 og \u00f8ker tempoet en stund, de drar etter hvert ifra, men vi tar dem igjen ikke lenge etter n\u00e5r de stopper for en rast. Vi l\u00f8per s\u00e5 sammen en stund, f\u00f8r de igjen siger ifra.<\/p>\n

\"\"<\/a>

En alltid smilene tysker og en noe tr\u00f8tt nordmann<\/p><\/div>\n

Vi n\u00e6rmer oss Greenhead, hvor det finnes en kafe en halv kilometer fra l\u00f8ypa, og vi bestemmer oss for \u00e5 ta omveien dit for en varm lunsj.  N\u00e5r vi kommer til veien som g\u00e5r mot kafeen ombestemmer vi oss og velger heller \u00e5 stoppe litt lenger framme ved starten av muren. Et rasteplassomr\u00e5de under tak m\u00f8ter oss etter en liten stigning, med toaletter tilgjengelig men ikke drikkbart vann. Jeg finner kokeapparatet fram og setter vann p\u00e5 kok til posen med fryset\u00f8rket mat. 10 minutter senere nyter jeg lunsjen og kommer i prat med tre fjellredningsfolk som har g\u00e5tt turen langs muren motsatt retning. Forholdene skal v\u00e6re greie med ikke alt for mye sn\u00f8, men glatt da det under sn\u00f8en er det mye gress.<\/p>\n

\t\t\t
\n\t\t\t<\/a>Mick Kenyon - Racingsnakes.com<\/span>\t\t<\/div>\n\t

Langs Hadrians mur<\/p><\/div>\n

Vi pakker og drar videre med nytt mot. Partiet langs muren er sm\u00e5kupert med korte bratte ned- og oppstigninger i tillegg til sporadisk flate l\u00f8pbare deler. Jeg holder meg p\u00e5 beina men Jens faller noen ganger og sl\u00e5r begge kn\u00e6rne i hvert sitt fall. Vi finner rent vann og fyller p\u00e5 flaskene ved et toalett litt senere og benytter sjansen til \u00e5 ta et dobes\u00f8k. En frossen men smilende Mick med sitt kamera treffer vi p\u00e5 halvveis i en liten stigning. Den lille delen av den lange muren f\u00f8les etter hvert lang den n\u00e5r en ny liten bakke stadig dukker opp bak den vi akkurat har passert.<\/p>\n

Det m\u00f8rkner f\u00f8r vi til slutt kommer til punktet vi skal forlate muren og ta turen nordover mot Wark Forrest og myrene som venter der. Det faste men glatte underlaget blir erstattet av myr og gj\u00f8rme. Temperaturen synker og vinden som tok en pause p\u00e5 dagen begynner \u00e5 v\u00e5kne. Midt p\u00e5 et jorde passerer vi en av de utallige steingjerdene over en liten trapp og ender opp i en blanding av gj\u00f8rme og dritt langt opp\u00e5 leggen. Rundt oss st\u00e5r en vegg av okser tett i tett og ser olmt p\u00e5 oss. Jeg blir litt usikker og sm\u00e5redd men Jens virker ikke \u00e5 bry seg s\u00e6rlig om dem. Vi tar en lang omvei rundt dem. Oksene har plassert seg p\u00e5 en slags sti uten gj\u00f8rme og benytter tydeligvis bare gj\u00f8rmehullet vi trasker igjennom til \u00e5 gj\u00f8re sitt forn\u00f8dne. Herlig. Jeg er glad n\u00e5r vi distanserer oss og aner konturene av skogen en plass der framme. En grusvei leder inn i skogen og gir endelig litt fast grunn under f\u00f8ttene en liten stund f\u00f8r vi blir ledet av og skal igjennom myrhelvete som omr\u00e5det beskrives som. Vi er nok ganske heldige med forholdene for de er ikke s\u00e5 ille som jeg fryktet, bare middels forferdelige.<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Vi f\u00f8ler vi er p\u00e5 oppl\u00f8pssiden av etappen, men det gjenst\u00e5r nesten to mil til Bellingham, noe som betyr rundt fire timer jobbing. Vi vet allikevel at vi kan f\u00e5 en pust i bakken om en mil n\u00e5r vi kommer til Horneystead Farm. Her har ei interessert bondekone innredet et rom i l\u00e5ven til et uoffisielt sjekkpunkt igjennom mange \u00e5r. To sofaer, kj\u00f8leskap, vannkoker samt snack og drikke har berget mang en tr\u00f8tt, sliten og sulten l\u00f8per desperate etter en hvil. Vi jubler h\u00f8yt n\u00e5r skiltet hun har satt opp kommer til syne i lyskjeglen framfor oss. Vel inne under tak setter jeg p\u00e5 vannkokeren og finner noen godt brukte krus til den varme teen vi snart skal nyte. I gjesteboka ser vi at alle foran oss har v\u00e6rt innom, selv elitel\u00f8perne som snart er i m\u00e5l 8 mil lengre nord. Hun har nok sett lyktene v\u00e5re for ikke lenge etter stiger et glis inn av d\u00f8r\u00e5pningen. Hun har fulgt med p\u00e5 sporingen og viste vi kom. Hun husker ogs\u00e5 Jens igjen fra et \u00e5r tilbake og de snakker litt om alt og ingenting. Det er ikke spesielt varmt der inne, s\u00e5 vi bestemmer oss for \u00e5 gi gass videre, men ikke etter at vi har puttet noen mynter ned i \u00absamvittighetsboksen\u00bb hun har st\u00e5ende for vandrere som vil bidra litt for gjestfriheten.<\/p>\n

<\/a>

Jens er forn\u00f8yd med vertskapet<\/p><\/div>\n

Farten er h\u00f8yere med litt friske kalorier innabords og n\u00e5r stien tidvis gir rom for det, l\u00f8per vi. Som dagene i forveien blir alt veldig lett n\u00e5r sjekkpunktet er innenfor rekkevidde. To timer senere l\u00f8per vi over siste jorde og entrer asfalten som vi skal f\u00f8lge siste kilometeren. To frivillige lykter m\u00f8ter oss og leder an inn siste biten. Vi ankommer sjekkpunktet rundt klokken ti etter femten og en halv time.<\/p>\n

Sjekkpunktet viser seg \u00e5 v\u00e6re det i l\u00f8pet med d\u00e5rligst fasiliteter; et oppholdsrom med 3 sofaer, noen ovner, toalett og en stor kald gymsal for soving uten oppvarming. Det er heldigvis plass til oss i hver v\u00e5r sofa, s\u00e5 vi dumper ned i hver v\u00e5r og f\u00e5r en kopp te ganske umiddelbart. Jeg er sliten og tr\u00f8tt, s\u00e5 jeg bruker en evighet p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 av t\u00f8y og drapert den ene siden av sofaen med h\u00e5p om at det jeg henger der vil t\u00f8rke. En porsjon varmmat blir servert sammen med drikke. Ingen hastighetsrekord blir satt n\u00e5r jeg fyller den sultne kroppen med mat. Den behagelige sofaen, varmen og bare det \u00e5 sitte gj\u00f8r at alt g\u00e5r sakte, men jeg f\u00e5r omsider funnet fram soveposen, liggeunderlaget fra sekken og kledd meg.<\/p>\n

Inne i sovesalen er det iskaldt og jeg blir liggende \u00e5 hutre lenge, til tross for at jeg er kledd for en vanlig norsk vinterdag, f\u00f8r jeg finner en stilling jeg tror jeg kan sovne i. All drikken gj\u00f8r at bl\u00e6ra gir beskjed om at den gjerne vil t\u00f8mmes, og etter en lengre diskusjon, vinner den og jeg m\u00e5 forlate soveposen og ta turen p\u00e5 toalettet. Tilbake igjen m\u00e5 jeg begynne p\u00e5 nytt og det tar lang tid med hutring f\u00f8r jeg tror jeg sovner. Etter hva som f\u00f8les som 2 minutter v\u00e5kner jeg frossen og stiv, og st\u00e5r raskt opp for \u00e5 komme meg inn i varmen. Jens sitter ogs\u00e5 der inne og gj\u00f8r seg klar til \u00e5 dra videre. Jeg sp\u00f8r om noe mat og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 hjernen til \u00e5 samarbeide om oppgaven i \u00e5 gj\u00f8re seg klar, men den vil ikke.<\/p>\n

Etter to porsjoner havregr\u00f8t, to store glass saft og en te begynner hode \u00e5 fungere s\u00e5pass at jeg kan tenke klart. Jens er klar, men venter p\u00e5 meg. V\u00e6r og f\u00f8remeldingen er ikke oppl\u00f8ftende, med store mengder sn\u00f8 og vind. Truger blir igjen anbefalt, men etter \u00e5 ha drasset de med meg hele g\u00e5rsdagen som d\u00f8dvekt velger jeg n\u00e5 \u00e5 ikke ta dem med. Den obligatoriske sjekken av alt utstyr g\u00e5r p\u00e5 rekordfart og plutselig st\u00e5r vi utenfor i m\u00f8rket klare for neste etappe, den siste.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Bellingham – Kirk Yetholm<\/strong>
\nSyv mil gjenst\u00e5r n\u00e5 til Kirk Yetholm og m\u00e5l n\u00e5r vi i sekstiden tusler igjennom de folketomme gatene i Bellingham. Jeg fisker fram mobilen og ringer en time frem for \u00e5 gratulere min kj\u00e6re med bursdagen og gi en oppdatering p\u00e5 formen. Snaue tre mil over relativt lett terreng f\u00f8rst til Byrness, hvor vi f\u00e5r en halvtime og mat innend\u00f8rs, f\u00f8r en maraton over fjellet skal bringe oss til m\u00e5l. Asfalten vi tar ut av byen slutter br\u00e5tt ved en g\u00e5rd og ruta svinger inn over jordene. Vi ser en lykt kort tid etter ikke langt foran, og funderer litt p\u00e5 hvem det kan v\u00e6re. Bonden som er ute for \u00e5 lufte sine to hunder skulle egentlig deltatt p\u00e5 kort-varianten og har fulgt n\u00f8ye med p\u00e5 livesporingen. Han ville ut \u00e5 hilse p\u00e5 og h\u00f8re hvordan vi har det. Litt hyggelig sm\u00e5prating senere gir han tegn hvor vi skal fortsette og \u00f8nsker oss lykke til videre.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Stien over myr og hei er enkel \u00e5 f\u00f8lge og har av de foran blir s\u00e5pass opptr\u00e5kket at tempoet er bra. I det lyktene kan legges vekk passerer vi en bilvei og skal stige hundre meter over ei hei n\u00e5r ting br\u00e5tt endrer seg. Jeg ser en annen l\u00f8per bare noen hundre meter foran oss og tenker at han tar vi igjen fort. Stien blir borte og foran oss er sporadiske dype spor i sn\u00f8en. Neste skritt fremover synker jeg ned til godt opp p\u00e5 l\u00e5ret og jeg faller halvveis fremover. De f\u00e5 hundre meterne tar oss evigheter. N\u00e5r dette fortsetter neste hei mister jeg av en eller annen grunn plutselig motet helt. Vi kaver videre, men jeg er n\u00e5 fast bestemt p\u00e5 \u00e5 gi meg. Ikke har jeg vondt noen plass og ikke er jeg spesielt sulten, t\u00f8rst eller sliten, men all tankekraft brukes p\u00e5 hva jeg skal si og hvilke unnskyldninger jeg skal gi.<\/p>\n

Vi skal heldigvis slippe \u00e5 g\u00e5 over neste hei og blir omdirigert langs en isete grusvei. L\u00f8peren foran har tydeligvis misset omdirigeringen for vi ser han p\u00e5 vei oppover heia. Jens stopper for \u00e5 ta p\u00e5 brodder, men jeg trasker bare videre i min egen verden fortsatt \u00f8delagt i hodet. Jeg har lyst til \u00e5 ringe, gi meg og f\u00e5 dem til \u00e5 hente meg, men jeg fortsetter \u00e5 g\u00e5. Det er ei mil til Byrness, s\u00e5 om ikke lenge kan jeg uansett ta av sekken og kaste inn h\u00e5ndkle. Jens tar meg igjen og jeg forteller han at jeg skal gi meg. Vi f\u00e5r kort tid etter bes\u00f8k av Marcus, som etter \u00e5 ha sett oss p\u00e5 veien fant ut at han gikk feil ved \u00e5 ta stien over heia. Marcus er i godt hum\u00f8r og vi kommer i prat bortover veien. N\u00e5r Marcus etter en stund setter opp tempoet tenker jeg det er dumt \u00e5 holde Jens tilbake, s\u00e5 jeg ber han f\u00f8lge etter for jeg skal jo uansett gi meg. Jeg ser dem gradvis distansere meg der jeg g\u00e5r i min egen verden av negative tanker.<\/p>\n

En god stund senere blir plutselig polene koblet om en eller annen plass, for negativt blir positivt. Takten \u00f8ker og farten settes opp, for jeg skal i hvert fall ikke gi meg. Pokker heller! Vi har str\u00e5lende v\u00e6r, sola skinner innimellom og straks er det bare en liten etappe igjen. Mat f\u00e5r jeg ogs\u00e5 snart. Jeg begynner \u00e5 l\u00f8pe ivrig for \u00e5 ta igjen de to foran f\u00f8r vi kommer til Byrness, og jeg rekker det akkurat idet de tar i d\u00f8ra. Et lite familiedrevet bed & breakfast byr p\u00e5 en nydelig to-retters lunsj, te og p\u00e5fyll i drikkeflaskene f\u00f8r vi 30-minutter senere st\u00e5r utenfor igjen.<\/p>\n

Vi er tre n\u00e5, Jens, Marcus og meg som trasker bortover veien til starten p\u00e5 slutten. Det er meldt bra med minusgrader og mye vind utover dagen og natta s\u00e5 vi benyttet alle pausen til \u00e5 ikle oss et ekstra lag. Vi har n\u00e5 noen timer dagslys igjen f\u00f8r m\u00f8rket igjen vil omslutte oss resten av turen. En maraton gjenst\u00e5r med 1500 h\u00f8ydemeter over det mest isolerte partiet av l\u00f8pet. F\u00f8rste oppstigning p\u00e5 tohundre h\u00f8ydemeter g\u00e5r sakte, alle med \u00f8nske om ikke \u00e5 svette. Vi f\u00e5r litt vind opp\u00e5 den bare breie ryggen, men utsikten er god, veien videre med topp p\u00e5 topp foran oss s\u00e5 langt \u00f8yet rekker. Sn\u00f8dekket er ikke spesielt dypt og stedvis frossent, stien ganske synlig, s\u00e5 farten er ganske god de f\u00f8rste fem kilometerne.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Vi passerer umerkbart landegrensen og entrer Skottland en kilometer f\u00f8r stien tar en omvei tilbake til England og innom en gammel romersk bosetning. Sn\u00f8dybden endrer seg radikalt, alle spor etter romere og stier blir borte og vi blir n\u00e5 traskende med sn\u00f8 til kn\u00e6rne. En snau mil lengre opp p\u00e5 fjellet st\u00e5r en primitiv trehytte som v\u00e5rt f\u00f8rste delm\u00e5l og vi teller kollektivt ned til middagen som venter. M\u00f8rket kommer krypende s\u00e5 vi hjelper hverandre med \u00e5 hente lyktene fram fra sekkene og unng\u00e5r for lange stop. Marcus og jeg bytter for det meste p\u00e5 \u00e5 lede an med tr\u00e5kking av vei og orientering. Vi s\u00f8ker etter tuer som hindrer oss i \u00e5 treffe den v\u00e5te myra som ligger gjemt under sn\u00f8en, men store harde baller av is p\u00e5 skoene vitner om at vi ikke alltid treffer.<\/p>\n

Etter tre timer hard jobbing dukker endelig trekontruksjonen fram i lyktelyset og stemningen g\u00e5r et \u00f8yeblikk til topps. Inne i ly fra vinden starter vi umiddelbart med \u00e5 smelte sn\u00f8 og koke vann. Jeg sender en tekstmelding til l\u00f8psledelsen og gir beskjed hvor vi er og sp\u00f8r om de kan gi noe anslag p\u00e5 hvor lang til vi vil bruke over fjellet ned til neste hytte, men er usikker p\u00e5 om meldingen gikk igjennom n\u00e5r svar ikke kommer. Jeg er sulten og bestemmer meg for \u00e5 spise dobbel middag, to n\u00e6ringsrike fryset\u00f8rkede m\u00e5ltider, som g\u00e5r raskt ned. Jeg smelter som de andre nok vann til \u00e5 fylle mine to flasker og tar p\u00e5 meg enda et lag f\u00f8r vi er klare for \u00e5 dra.<\/p>\n

\t\t\t
\n\t\t\t\"\"<\/a>Jens Wackerhagen<\/span>\t\t<\/div>\n\t

Hut 1<\/p><\/div>\n

Vi vet at den siste store kraftanstrengelsen gjenst\u00e5r, seksten kilometer, 800 h\u00f8ydemeter i dyp sn\u00f8, f\u00f8r vi n\u00e5r neste hytte. Farten vi har holdt de siste timene gj\u00f8r at vi ansl\u00e5r at det vil ta oss rundt 8 timer. I det vi skal forlate hytta og er p\u00e5 vei ut, dukker Matt opp. Han sier noe sp\u00f8kende at han har d\u00e5rlig tid for kj\u00e6resten skal hente ham om ti timer. Han smetter inn i hytta og begynner raskt \u00e5 smelte vann idet vi tar fatt p\u00e5 veien videre. Vi fortsetter i samme formasjon som tidligere, med Marcus og meg vekslende i front, med Jens som baktropp. P\u00e5 en topp hvor jeg er i front og m\u00e5 stoppe litt for \u00e5 vente, kikker jeg opp mot himmelen. Over oss er det stjerneklart og tilsynelatende stille selv om vinden bl\u00e5ser som besatt der jeg st\u00e5r. Jeg skrur av lykta og blir st\u00e5ende og nyte synet. I mange timer har vi n\u00e5 kun fokusert ned og noen f\u00e5 skritt fram til neste pustepause f\u00f8r vi gjentar, men glemt litt hvor vi er og alt rundt.<\/p>\n

Med jevne mellomrom stopper vi og tar en felles rask p\u00e5fyll av drikke og n\u00e6ring. Jens banner h\u00f8yt n\u00e5r han ved et stopp finner ut at han har mistet en av flaskene. Han, i motsetning til meg som drikker vann, f\u00e5r mesteparten av sin n\u00e6ring fra drikke og har n\u00e5 mistet verdifulle kalorier. Lykta til Matt dukker etter en stund opp i m\u00f8rket bak oss, og en halvtime senere tar han oss igjen. Han ser sterk ut og sm\u00e5vill ut i blikket og drar i fra oss ganske fort. Vi andre er bundet av en \u00e6resavtale om \u00e5 holde sammen. Tryggheten det gir oss betyr at farten alltid vil styres av den med lavest fart.<\/p>\n

Fire timer etter vi forlot hytta begynner starten p\u00e5 den siste ordentlige stigningen til toppunktet og krysset som markerer starten p\u00e5 innspurten. Jens ser sliten ut n\u00e5, farten er lav og pausene hyppigere enn tidligere. Marcus later til \u00e5 ha f\u00e5tt bes\u00f8k av Ole Lukk\u00f8ye der han trasker bak meg tilsynelatende i s\u00f8vne. Det er p\u00e5 grensen til at jeg holder meg varm med farten vi n\u00e5 holder. Vi er midt i ingenmannsland og jeg begynner virkelig \u00e5 tvile p\u00e5 om vi vil takle bakkene som venter. Her vi er n\u00e5 finnes ingen ly og jeg vet det bare vil bli kaldere etter hvert som vi stiger n\u00e5r den stadig sterkere vinden vil gj\u00f8re de ekstra kuldegradene enda kaldere. Jeg stopper og tar ut kartet for \u00e5 orientere meg litt p\u00e5 hva som venter og hvilke muligheter som finnes. N\u00e5r de andre tar meg igjen, sier jeg rett ut hva jeg tenker og sp\u00f8r om de vil vi skal evakuere ned fra fjellet til en skog noen kilometer unna eller om de er sterke nok til \u00e5 fortsette. Det ser umiddelbart ut til \u00e5 skjerpe dem begge n\u00e5r realiteten n\u00e5r den logiske delen av de slitne hodene. Marcus har nok glemt \u00e5 spise i det siste og finner fram noe godteri fra sekken og byr oss. Jeg takker nei, men Jens tar heldigvis gladelig imot.<\/p>\n

Vi fortsetter videre og tar fatt p\u00e5 stigningene, men jeg har en f\u00f8lelse at kampen n\u00e5 f\u00f8rst har begynt. Marcus v\u00e5kner igjen kort tid etter, og vi fortsetter vekslingen p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re fortropp fremover. Langt der oppe i m\u00f8rket ser vi lykta til Matt som en p\u00e5minnelse om hva vi har i vente. Det spinkle gjerdet som markerer grensa mellom landene brukes som holdepunkt p\u00e5 vei oppover selv om stien egentlig g\u00e5r en annen plass. Bekymringen for Jens gj\u00f8r at jeg selv er veldig skjerpet, hverken tr\u00f8tt eller s\u00f8vnig, men heller klar, sterk og v\u00e5ken. Farten g\u00e5r etter en stund ned igjen, n\u00e5r Jens hyppigere og hyppigere tar pauser. En ny ladning godteri ser heller ikke ut til \u00e5 ha s\u00e6rlig virkning p\u00e5 Jens, slik den har p\u00e5 Marcus. Selv har jeg ingenting jeg kan gi Jens. Energibarene og det t\u00f8rkede kj\u00f8ttet jeg har inneholder gluten og selv er han helt tom, noe som blir mer og mer synlig etter hvert som tiden g\u00e5r. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 motivere med \u00e5 si hva som gjenst\u00e5r. S\u00e5 langt, s\u00e5 lenge og at vi snart er ferdig med den drepende stigningen og kan ta fatt p\u00e5 nedturen. Jens blir sl\u00f8v og begynner \u00e5 snakke om \u00e5 legge seg ned litt, men jeg f\u00e5r overtalt han gang p\u00e5 gang om at vi snart er p\u00e5 toppen. Jeg sp\u00f8r om jeg skal ringe redningstjenesten, men han han avsl\u00e5r tilbudet i viten om at da er l\u00f8pet over for hans del. Matts lykt har n\u00e5 forsvunnet og gir et h\u00e5p om at toppen ikke er langt unna.<\/p>\n

De siste \u00e5ttehundre meterne blir et rent helvete. Over 20% stigning i denne sn\u00f8en suger krefter p\u00e5 allerede slitne kropper etter snart seks dagers slit. Jeg teller 5 gjerdestolper for hver gang jeg tar en pause og sjekker at Jens er med. Det f\u00f8les uendelig langt til toppen, men jeg vet at vi til slutt vil n\u00e5 den hvis jeg klarer \u00e5 holde Jens v\u00e5ken. I det det sm\u00e5tt begynne \u00e5 flate ut faller Jens og blir liggende i sn\u00f8en. Jeg l\u00f8per tilbake og f\u00e5r han opp p\u00e5 beina. Han m\u00e5 virkelig overtales til \u00e5 begynne igjen. Jeg sp\u00f8r igjen om jeg skal ringe redningstjenesten, og denne gangen er svaret ja. Marcus er n\u00e5 et stykke foran oss ivrig etter \u00e5 n\u00e5 den hersens toppen, s\u00e5 jeg holder meg bak Jens mens jeg fisker fram mobilen og ringer.<\/p>\n

\u00abL\u00f8per 196 Thomas her p\u00e5 vei opp Chevriots sammen med l\u00f8per 226 Jens og Marcus. Jens er helt tom, fjern og m\u00e5 ha hjelp. Kan du f\u00e5 redningtjenesten fra hytte 2 til \u00e5 m\u00f8te oss?\u00bb \u00abDet er mottatt. Jeg skal kontakte dem og informere om deres situasjon. De vil komme dere i m\u00f8te\u00bb<\/strong><\/em><\/p>\n

Jeg roper p\u00e5 Marcus gjentatte ganger for \u00e5 f\u00e5 han til \u00e5 vente slik at jeg f\u00e5r informert han om hva som skjer. N\u00e5r han endelig h\u00f8rer meg og stopper, finner han ogs\u00e5 en mintkake han har som reserve slik at vi kan f\u00e5 i Jens noe sukker. Marcus g\u00e5r deretter i forveien de tre kilometerne ned mot hytta for \u00e5 m\u00f8te redningsfolkene. Jeg g\u00e5r bak Jens n\u00e5r stien endelig dreier venstre og g\u00e5r bratt nedover mot hjelpen som venter. Vi stopper innimellom for at han skal f\u00e5 spise en liten bit kake og skylt den ned med vann. Et gjerde p\u00e5 v\u00e5r venstre side leder vei og jeg ber han holde i gjerdet for ikke \u00e5 falle, men han mister taket og faller om i sn\u00f8en. \u00abFokus Jens!\u00bb \u00abHold i gjerdet og g\u00e5 sakte nedover!\u00bb skriker jeg til han for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 holde han v\u00e5ken. Jeg ser Marcus langt foran oss og venter hvert \u00f8yeblikk p\u00e5 \u00e5 se lys komme imot oss, men ingen lys kommer. Jens faller p\u00e5 nytt og han ser et \u00f8yeblikk ut til \u00e5 ha sovnet f\u00f8r jeg kommer til og f\u00e5r hjulpet han opp. Jeg gjentar de enkle instruksjonen som en mantra. \u00abFokus Jens!\u00bb \u00abHold i gjerdet og g\u00e5 sakte nedover!\u00bb Nye fall kommer og kaving med \u00e5 f\u00e5 han opp p\u00e5 beina igjen, men sakte med sikkert f\u00e5r vi beveget oss nedover mot lykta som n\u00e5 har distansert oss kraftig. Om ikke annet hindrer den dype sn\u00f8en at Jens skader seg n\u00e5r han faller.<\/p>\n

Hvor blir det av hjelpen? Jeg blir ut\u00e5lmodig og skj\u00f8nner ikke hvorfor vi ikke ser lys komme imot oss. Jeg ringer p\u00e5 nytt og sp\u00f8r hva som skjer og f\u00e5r til svar at de straks er p\u00e5 vei. Langt der nede er Marcus kommet til flatere terreng og jeg vet hytta n\u00e5 bare er noen hundre meter fra han, opp en liten bakke.<\/p>\n

Plutselig dukker det opp to lykter fra m\u00f8rket og viser hvor hytta befinner seg. Jeg beroliger Jens med at hjelpen er p\u00e5 vei, men at han m\u00e5 fortsette \u00e5 bevege seg nedover. Lyktene kommer dansende mot oss og stopper ved Marcus en liten stund f\u00f8r de fortsetter videre. Fem minutter senere er de to lyktene framme ved oss og jeg f\u00f8ler meg lettet. Jeg blir en stund for \u00e5 svare p\u00e5 noen sp\u00f8rsm\u00e5l, men fortsetter s\u00e5 fort de lar meg for ikke \u00e5 bli kald.<\/p>\n

\t\t\t
\n\t\t\t<\/a>Mick Kenyon - Racingsnakes.com<\/span>\t\t<\/div>\n\t

Hut 2 – Liten men ikke desto mindre viktig<\/p><\/div>\n

Jeg g\u00e5r fort mot hytta og er ikke lenge etter innenfor der Marcus er i ferd med \u00e5 varme vann, noe jeg ogs\u00e5 gj\u00f8r s\u00e5 fort jeg f\u00e5r av meg sekken og funnet fram kokeapparatet. En stund senere kommer Jens, godt hjulpet av Darren og Dan. Vi blir bedt om \u00e5 vente og ilagt p\u00e5tvungen 15 minutters hvile. Mat og varm drikke blir puttet i en halvt sovende Jens av Darren imens Dan f\u00e5r opp temperaturen i hytta. Med nok kalorier i systemet blir Jens strippet for det meste av t\u00f8y lagt i et monster av en sovepose hvor han sovner tvert.<\/p>\n

Jeg sovnet noen minutter etter maten, men f\u00f8r vi f\u00e5r forlate hytta ber de Marcus sove femten minutter, s\u00e5 han finner et hj\u00f8rne og faller fort i s\u00f8vn. Fire minutter senere vekker de han og sier at han er klar for \u00e5 dra, s\u00e5 vi pakker sekkene og takker for hjelpen. Det kalde gulvet har i l\u00f8pet av timen vi har v\u00e6rt i hytta gjort meg kald p\u00e5 beina, s\u00e5 jeg er ivrig etter \u00e5 komme i gang. Elleve sm\u00e5 kilometer er igjen n\u00e5 ned til m\u00e5l. Jeg f\u00e5r ganske raskt varmet opp beina, selv om underlaget fremdeles er like krevende. Jeg gleder meg enormt til \u00e5 komme ned i lavlandet og f\u00e5 fast grunn under f\u00f8ttene.<\/p>\n

En siste lille bedriten topp m\u00e5 vi over f\u00f8r vi virkelig kan f\u00f8le at vi er p\u00e5 oppl\u00f8pssiden, og den yter like mye motstand som fryktet. P\u00e5 vei ned stopper jeg noe demonstrativt for \u00e5 f\u00e5 tilnavnet \u00abLittle shitty hill\u00bb til \u00e5 stemme bedre n\u00e5r n\u00f8den om et toalettbes\u00f8k melder seg. Veien videre nedover gir ikke pusterom selv om vi g\u00e5r gradvis nedover. Sn\u00f8en ligger tykt over jordene og gir oss kamp hele veien.<\/p>\n

Tre timer senere nede i dalen er endelig sn\u00f8dekke mer eller mindre borte n\u00e5r Pennine Way f\u00e5r asfaltdekke sine siste tre kilometer. Vi tusler avg\u00e5rde langs veien og snakker litt om turen over fjellet, livet generelt og hva som skjer n\u00e5r vi n\u00e5 snart er i m\u00e5l. Det er over et d\u00f8gn siden vi startet fra Bellingham og tolv timer siden vi spiste middag i f\u00f8rste hytte. Spine Race har i hvert fall levd opp til sitt navn og rykte med utfordringene den ga oss underveis. Kropp og bein vet tydeligvis at de snart skal f\u00e5 hvile, for de begynner gradvis \u00e5 gi beskjed n\u00e5 at de er glade det snart er over. Veien leder oss inn til Kirk Yetholm, over gresset i landsbyparken til veggen p\u00e5 The Border Hotell der noen har samlet seg for \u00e5 ta imot oss etter v\u00e5r seks d\u00f8gns lange reise.<\/p>\n

<\/div>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>

Jens med Darren og Dan<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

Jeg fikk snakket mye med Jens etter han ble fraktet ned fra fjellet, og jeg er sikker p\u00e5 at han med de erfaringer som ble gjort st\u00e5r p\u00e5 startstreken i 2019 og fullf\u00f8rer med glans. Om jeg st\u00e5r p\u00e5 samme startstrek vet jeg ikke enn\u00e5, men det er slettes ikke umulig.<\/p>\n

I l\u00f8pet av turen gikk jeg ned nesten fem kilo. Utstyr og bekledning fungerte veldig bra. Jeg gjorde kun noen sm\u00e5 justeringen p\u00e5 sekk underveis. Jeg var aldri kald, foruten p\u00e5 beina noen korte perioder. Jeg hadde to sm\u00e5 vannblemmer som vitne p\u00e5 at min strategi rundt sokker og lufting av f\u00f8ttene fungerte bra. Jeg brukte lang tid p\u00e5 sjekkpunktene selv om det ikke ble s\u00e5 mye s\u00f8vn ut av det men tror jeg da var mer uthvilt enn de rundt meg og kunne beveger meg raskere.<\/p>\n

PS – Matt rakk \u00e5 komme i m\u00e5l i tide med god margin. Han fridde p\u00e5 m\u00e5lstreken og fikk ja fra sin kj\u00e6re. Det var kanskje derfor han hadde hastverk\u2026<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sn\u00f8en som pisker oss i ansiktet har for lengst fylt alle spor etter de som er foran oss i l\u00f8ypa. Vinden blir sterkere dess lengre opp mot toppen vi kommer. Stadig synker foten ned til over kneet selv om s\u00f8kende staver allerede har pr\u00f8vd \u00e5 finne letteste vei framover og oppover. Den lille pila p\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":573,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"spay_email":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false},"categories":[14,7],"tags":[],"yoast_head":"\nThe Spine Race - Langs ryggraden av England til Skottland<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"The Spine Race - Langs ryggraden av England til Skottland\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Sn\u00f8en som pisker oss i ansiktet har for lengst fylt alle spor etter de som er foran oss i l\u00f8ypa. Vinden blir sterkere dess lengre opp mot toppen vi kommer. Stadig synker foten ned til over kneet selv om s\u00f8kende staver allerede har pr\u00f8vd \u00e5 finne letteste vei framover og oppover. Den lille pila p\u00e5 […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Den endel\u00f8se stien\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2018-02-20T08:44:34+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2018-02-21T07:41:31+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"http:\/\/endless.oederud.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/hut2-_-mick.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"960\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"640\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Thomas\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"56 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/endless.oederud.com\/#website\",\"url\":\"https:\/\/endless.oederud.com\/\",\"name\":\"Den endel\\u00f8se stien\",\"description\":\"Lange turer, sm\\u00e5 funderinger\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/endless.oederud.com\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"ImageObject\",\"@id\":\"https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/#primaryimage\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"url\":\"https:\/\/endless.oederud.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/hut2-_-mick.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/endless.oederud.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/hut2-_-mick.jpg\",\"width\":960,\"height\":640,\"caption\":\"Hut 2\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/#webpage\",\"url\":\"https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/\",\"name\":\"The Spine Race - Langs ryggraden av England til Skottland\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/endless.oederud.com\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/#primaryimage\"},\"datePublished\":\"2018-02-20T08:44:34+00:00\",\"dateModified\":\"2018-02-21T07:41:31+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/endless.oederud.com\/#\/schema\/person\/ef2ac1794bbab167afdb17994e1a3144\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\/\/endless.oederud.com\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"(Norsk) The Spine Race – Langs ryggraden av England til Skottland\"}]},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/endless.oederud.com\/#\/schema\/person\/ef2ac1794bbab167afdb17994e1a3144\",\"name\":\"Thomas\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"@id\":\"https:\/\/endless.oederud.com\/#personlogo\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/cad690f65fafadab151da1d3f62ab5cd?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/cad690f65fafadab151da1d3f62ab5cd?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Thomas\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"The Spine Race - Langs ryggraden av England til Skottland","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"The Spine Race - Langs ryggraden av England til Skottland","og_description":"Sn\u00f8en som pisker oss i ansiktet har for lengst fylt alle spor etter de som er foran oss i l\u00f8ypa. Vinden blir sterkere dess lengre opp mot toppen vi kommer. Stadig synker foten ned til over kneet selv om s\u00f8kende staver allerede har pr\u00f8vd \u00e5 finne letteste vei framover og oppover. Den lille pila p\u00e5 […]","og_url":"https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/","og_site_name":"Den endel\u00f8se stien","article_published_time":"2018-02-20T08:44:34+00:00","article_modified_time":"2018-02-21T07:41:31+00:00","og_image":[{"width":960,"height":640,"url":"http:\/\/endless.oederud.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/hut2-_-mick.jpg","path":"\/customers\/f\/b\/c\/oederud.com\/httpd.www\/endless\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/hut2-_-mick.jpg","size":"full","id":"576","alt":"","pixels":614400,"type":"image\/jpeg"}],"twitter_card":"summary","twitter_misc":{"Skrevet av":"Thomas","Ansl. lesetid":"56 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/endless.oederud.com\/#website","url":"https:\/\/endless.oederud.com\/","name":"Den endel\u00f8se stien","description":"Lange turer, sm\u00e5 funderinger","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/endless.oederud.com\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"ImageObject","@id":"https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/#primaryimage","inLanguage":"nb-NO","url":"https:\/\/endless.oederud.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/hut2-_-mick.jpg","contentUrl":"https:\/\/endless.oederud.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/hut2-_-mick.jpg","width":960,"height":640,"caption":"Hut 2"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/#webpage","url":"https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/","name":"The Spine Race - Langs ryggraden av England til Skottland","isPartOf":{"@id":"https:\/\/endless.oederud.com\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/#primaryimage"},"datePublished":"2018-02-20T08:44:34+00:00","dateModified":"2018-02-21T07:41:31+00:00","author":{"@id":"https:\/\/endless.oederud.com\/#\/schema\/person\/ef2ac1794bbab167afdb17994e1a3144"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/endless.oederud.com\/2018\/02\/20\/the-spine-race-langs-ryggraden-england-skottland\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/endless.oederud.com\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"(Norsk) The Spine Race – Langs ryggraden av England til Skottland"}]},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/endless.oederud.com\/#\/schema\/person\/ef2ac1794bbab167afdb17994e1a3144","name":"Thomas","image":{"@type":"ImageObject","@id":"https:\/\/endless.oederud.com\/#personlogo","inLanguage":"nb-NO","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/cad690f65fafadab151da1d3f62ab5cd?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/cad690f65fafadab151da1d3f62ab5cd?s=96&d=mm&r=g","caption":"Thomas"}}]}},"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/endless.oederud.com\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/DSC_2952-e1519124375124.jpg","jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7sX2X-9c","jetpack-related-posts":[{"id":237,"url":"https:\/\/endless.oederud.com\/2013\/11\/12\/lopsrapport-sogne-morothon-2013\/","url_meta":{"origin":570,"position":0},"title":"L\u00f8psrapport: S\u00f8gne Morothon 2013","date":"12. november 2013","format":false,"excerpt":"Etter \u00e5 ha kikket p\u00e5 terminlista og vurderte lenge og vel droppet jeg Undheim 6-timers til fordel for det noe mer behagelige og n\u00e6rmere S\u00f8gne Morothon. Hadde gjort meg opp noen formeninger om l\u00f8pet i hodet, men disse var som vanlig helt gale. V\u00e6ret var rufsete, med regn og 6-7\u2026","rel":"","context":"i "konkurranse"","img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i1.wp.com\/endless.oederud.com\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/morothon.jpg?resize=350%2C200&ssl=1","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":214,"url":"https:\/\/endless.oederud.com\/2013\/11\/02\/rapport-svalandsgubben-2013\/","url_meta":{"origin":570,"position":1},"title":"[:no]L\u00f8psrapport: Svalandsgubben 2013[:]","date":"2. november 2013","format":false,"excerpt":"Ett av \u00e5rets store h\u00f8ydepunkt for l\u00f8pere p\u00e5 S\u00f8rlandet g\u00e5r av stabelen i slutten av Oktober. Svalandsgubben, ett 27km terrengl\u00f8p med start og m\u00e5l i Birkeland. I fjor var jeg dessverre p\u00e5 reise, og gleden av \u00e5 l\u00f8pe i \u00e5r ble desto st\u00f8rre. Min debut i 2011 resulterte i en\u2026","rel":"","context":"i "konkurranse"","img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/endless.oederud.com\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/Gubben_Starten2.jpg?resize=350%2C200&ssl=1","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":226,"url":"https:\/\/endless.oederud.com\/2013\/09\/15\/rittrapport-birkebeinerrittet-2013\/","url_meta":{"origin":570,"position":2},"title":"Rittrapport: Birkebeinerrittet 2013","date":"15. september 2013","format":false,"excerpt":"Selv om jeg egentlig ikke har noen ambisjoner av \u00e5 delta p\u00e5 birken, klarte Roger \u00e5 lure meg med. Agder Energi har ett opplegg de kj\u00f8rer og plutselig viste det seg at det var en plass ledig, og den endte jeg opp med. F\u00f8r rittet kikket jeg litt over tider\u2026","rel":"","context":"Liknende innlegg","img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i1.wp.com\/endless.oederud.com\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/Birkebeinerrittet-2014.jpg?resize=350%2C200&ssl=1","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":294,"url":"https:\/\/endless.oederud.com\/2016\/04\/25\/lopsrapport-bislett-50k\/","url_meta":{"origin":570,"position":3},"title":"[:no]L\u00f8psrapport: Bislett 50k [:]","date":"25. april 2016","format":false,"excerpt":"Det kan v\u00e6re en utfordring \u00e5 holde motivasjonen oppe p\u00e5 vinteren og det enkleste for meg ble \u00e5 p\u00e5 nytt melde meg p\u00e5 Bislett 50k i slutten av februar. Selv om bane er noe jeg ikke liker spesielt, tror jeg det er det viktig \u00e5 trene hodet like mye som\u2026","rel":"","context":"i "konkurranse"","img":{"alt_text":"thomas--derud-bh","src":"https:\/\/i0.wp.com\/endless.oederud.com\/wp-content\/uploads\/2016\/04\/thomas-derud-bh.jpg?resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":418,"url":"https:\/\/endless.oederud.com\/2016\/07\/13\/race-report-salomon-xreid-senja-2016\/","url_meta":{"origin":570,"position":4},"title":"[:no]Salomon Xreid Senja[:en]Race report: Salomon Xreid Senja 2016[:]","date":"13. juli 2016","format":false,"excerpt":"I det klokka passerer midnatt har vi v\u00e6rt p\u00e5 beina i 12 timer. Vi er enn\u00e5 ikke halvveis, men det betyr ikke s\u00e5 mye, for akkurat da passerer vi l\u00f8ypas h\u00f8yeste punkt, og vi stopper for \u00e5 ta et bilde i den flotte sola som tross alt er v\u00e5ken enn\u00e5\u2026","rel":"","context":"i "konkurranse"","img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i2.wp.com\/endless.oederud.com\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/AP-1NTSZCX2H1W11_Participants.jpg?resize=350%2C200&ssl=1","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":242,"url":"https:\/\/endless.oederud.com\/2013\/11\/14\/pulsproblemer\/","url_meta":{"origin":570,"position":5},"title":"Pulsproblemer?","date":"14. november 2013","format":false,"excerpt":"Har i lengre tid irritert meg over den d\u00e5rlige pulsregistreringen jeg har f\u00e5tt p\u00e5 endel turer og etter litt unders\u00f8kelse viser det seg \u00e5 v\u00e6re ett kjent fenomen. Som regel har f\u00f8rste turen etter en vask av pulsbelte g\u00e5tt greit, men problemer vender fort tilbake. Etter tips fra innlegget til\u2026","rel":"","context":"i "utstyr"","img":{"alt_text":"","src":"","width":0,"height":0},"classes":[]}],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/endless.oederud.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/570"}],"collection":[{"href":"https:\/\/endless.oederud.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/endless.oederud.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/endless.oederud.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/endless.oederud.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=570"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/endless.oederud.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/570\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":611,"href":"https:\/\/endless.oederud.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/570\/revisions\/611"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/endless.oederud.com\/wp-json\/wp\/v2\/media\/573"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/endless.oederud.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=570"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/endless.oederud.com\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=570"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/endless.oederud.com\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=570"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}