Etter å ha kikket på terminlista og vurderte lenge og vel droppet jeg Undheim 6-timers til fordel for det noe mer behagelige og nærmere Søgne Morothon. Hadde gjort meg opp noen formeninger om løpet i hodet, men disse var som vanlig helt gale.

Været var rufsete, med regn og 6-7 grader når Jakob og jeg troppet opp for startnummerhenting på Tangvall. En forholdsvis stor gjeng løpere stuet seg sammen under halvtaket og ventet på bussen som skulle ta bringe oss opp til start. Denne var litt forsinket, men det var ikke mer høytidelig enn at starten ble flyttet 15 minutter slik at de som ønsket fikk varmet litt opp før start.

Startskuddet gikk og vi var i gang. Jeg ønsket i forhold til Svalandsgubben å åpne litt roligere og la meg i køen fra start og prøvde å finne en grei åpningsfart. Jakob passerte meg etter bare noen hundre meter, men jeg vet at han har til vane å åpne litt i overkant. Stiene i starten var røffe og ikke spesielt lettløpte, og de siste dagers nedbør gjorde sitt til at det var bra vått og gjørmete.

Etter de første kilometerne ble jeg litt redd for at farten kanskje ble litt i overkant rolig så jeg gjorde ett byks fram til noen som så ut til å holde bedre fart. Fant nogenlunde flyten og fant en grei rygg å henge på. Etter noen nye kilometer synes jeg igjen at farten kunne settes litt opp, og viste at det snart ble nedover og bedre underlag, og så fort grusen kom under bena økte jeg farten. Ser i ettertid at jeg klarte å holde 4:20 tempo på flat mark.

Etter asfaltpartiet viste klokka 9 kilometer og jeg trodde mesteparten av  stigningene og de rufsete stiene var overstått, men fikk smake mitt eget hode da løpets tøffeste stigning kom etter rundt 11,5km. Prøve å holde korte joggende steg opp hele, men endte opp med gange mot toppen. Stiene videre viste seg også å være om ikke enda mindre lettløpt. Det var bare å stille hode inn på at nå var man over halvveis og det å ta igjen de som startet tidligere/gikk/ eller løp den korte løype varmer som alltid og gir litt ekstra krefter.

Begynte å bli lett frådende rundt munnen og tørst idet jeg endelig kom til drikkestasjonen ved 15km og var glad for å se grusveien videre. Heiv i meg ett glass saft før jeg grabbet til meg ett med vann. Var innstilt på 5 kilometer til mål, men ble positivt overrasket over at personen på drikkestasjonen sa at nå var det bare 3 kilometer igjen.

La i vei nedover bakken og prøve å holde tempoet oppe. Nedover virker det ikke som jeg har funnet helt utav, da jeg i de tidligere løpene i år har blitt fraløpt til de grader når det i utgangspunktet er lettløpt og nedover. Fikk smake mengden av drikke jeg fikk i meg de første to kilometerne nedover men gikk bra siste inn mot mål. 1:39:14 var rett under mitt eget stalltips på 1:40, men dog var nok løypa kortere enn jeg hadde trodd.