Snøen som pisker oss i ansiktet har for lengst fylt alle spor etter de som er foran oss i løypa. Vinden blir sterkere dess lengre opp mot toppen vi kommer. Stadig synker foten ned til over kneet selv om søkende staver allerede har prøvd å finne letteste vei framover og oppover. Den lille pila på den håndholdte navigasjonsenheten sliter med å gi gode svar nå som framdriften er minimal og vi bommer litt på retningen. Alt er hvitt nå. Jens er bare fem meter bak meg, men nesten ute av syne, så jeg tilpasser farten og snur meg stadig for å påse at vi holder sammen. Etter en halvtime flater det endelig litt ut og sikten blir noe bedre noe som gir håp om at vi snart skal få steinhaugen i syne, som bevis på at vi endelig har karret oss til toppen. Stadig ser jeg steinhauger som blir borte like fort som de kom til syne. Med en fot foran den andre går det heldigvis slik det burde, og den virkelige steinhaugen åpenbarer seg foran oss. Gleden er stor, for nå er det bare noen kilometer til steinhytta hvor ly, varme og litt mat venter. Vi fortsetter raskt videre og tar fatt på nedturen med et lite smil om munnen. Continue reading

Etter å ha kikket på terminlista og vurderte lenge og vel droppet jeg Undheim 6-timers til fordel for det noe mer behagelige og nærmere Søgne Morothon. Hadde gjort meg opp noen formeninger om løpet i hodet, men disse var som vanlig helt gale.

Været var rufsete, med regn og 6-7 grader når Jakob og jeg troppet opp for startnummerhenting på Tangvall. En forholdsvis stor gjeng løpere stuet seg sammen under halvtaket og ventet på bussen som skulle ta bringe oss opp til start. Denne var litt forsinket, men det var ikke mer høytidelig enn at starten ble flyttet 15 minutter slik at de som ønsket fikk varmet litt opp før start.

Startskuddet gikk og vi var i gang. Jeg ønsket i forhold til Svalandsgubben å åpne litt roligere og la meg i køen fra start og prøvde å finne en grei åpningsfart. Jakob passerte meg etter bare noen hundre meter, men jeg vet at han har til vane å åpne litt i overkant. Stiene i starten var røffe og ikke spesielt lettløpte, og de siste dagers nedbør gjorde sitt til at det var bra vått og gjørmete.

Etter de første kilometerne ble jeg litt redd for at farten kanskje ble litt i overkant rolig så jeg gjorde ett byks fram til noen som så ut til å holde bedre fart. Fant nogenlunde flyten og fant en grei rygg å henge på. Etter noen nye kilometer synes jeg igjen at farten kunne settes litt opp, og viste at det snart ble nedover og bedre underlag, og så fort grusen kom under bena økte jeg farten. Ser i ettertid at jeg klarte å holde 4:20 tempo på flat mark.

Etter asfaltpartiet viste klokka 9 kilometer og jeg trodde mesteparten av  stigningene og de rufsete stiene var overstått, men fikk smake mitt eget hode da løpets tøffeste stigning kom etter rundt 11,5km. Prøve å holde korte joggende steg opp hele, men endte opp med gange mot toppen. Stiene videre viste seg også å være om ikke enda mindre lettløpt. Det var bare å stille hode inn på at nå var man over halvveis og det å ta igjen de som startet tidligere/gikk/ eller løp den korte løype varmer som alltid og gir litt ekstra krefter.

Begynte å bli lett frådende rundt munnen og tørst idet jeg endelig kom til drikkestasjonen ved 15km og var glad for å se grusveien videre. Heiv i meg ett glass saft før jeg grabbet til meg ett med vann. Var innstilt på 5 kilometer til mål, men ble positivt overrasket over at personen på drikkestasjonen sa at nå var det bare 3 kilometer igjen.

La i vei nedover bakken og prøve å holde tempoet oppe. Nedover virker det ikke som jeg har funnet helt utav, da jeg i de tidligere løpene i år har blitt fraløpt til de grader når det i utgangspunktet er lettløpt og nedover. Fikk smake mengden av drikke jeg fikk i meg de første to kilometerne nedover men gikk bra siste inn mot mål. 1:39:14 var rett under mitt eget stalltips på 1:40, men dog var nok løypa kortere enn jeg hadde trodd.

Ett av årets store høydepunkt for løpere på Sørlandet går av stabelen i slutten av Oktober. Svalandsgubben, ett 27km terrengløp med start og mål i Birkeland. I fjor var jeg dessverre på reise, og gleden av å løpe i år ble desto større.

Min debut i 2011 resulterte i en ok tid med 2:58:12. Nå har jeg for alvor begynt å trene og hadde som mål å komme meg under 2:30 med greie forhold. Uka før regnet det som bare det, noe som gjorde forholdene slik de burde være på Gubben. Våte!

Jeg viste fra sist at det vil være lurt å være relativt langt framme når man løper inn i skogen etter ca 2,5km, så mentalt var jeg innstilt på å åpne hard. Sist åpnet jeg for rolig og ble løpende i lyngen forbi andre hele veien opp til Svaland. Fikk meg posisjon helt framme når starten gikk, og peiset på i starten. Ble litt overrasket over at klokka viste 3:37 første kilometer og roet litt ned litt siste delen. Neste viste 3:59, men jeg fikk smake det litt når vi tok av opp og inn i skogen. Tok nok 2 kilometer før jeg kom meg ordentlig til hektene igjen og klarte å følge strømmen og etter noen nye kilometer fikk jeg farten opp og begynte å forsere.

Hadde kikket litt på tidene fra tidligere år, og regnet meg fram til passeringstidene på Svalandstårnet (høyeste punkt) og starten på asfalten. Passerte tårnet et minutt før målet på 1:25 og følte jeg hadde brukt alt av krefter opp til toppen. Hadde med meg en gel som jeg hadde tenkt å ta rett før Svaland hvis jeg følte for det, men tok meg bare litt drikke og en kjapp signatur i gjesteboka.

Ned fra Svaland gikk det i begynnelsen ganske bra, men ble litt skremt når vi kom til berg i dagen, da skoene viste seg å være forferdelig glatte. Brukte alt for lang tid nedover og ble liggende litt i kø bak startende i 15km. Tok det rolig nedover de bratteste stykkene på slutten for å slippe kjipe bein ut på asfalten, men det viste seg at beina kjapt ikke likte den brå overgangen.

Sleit noe voldsomt bortover mot Birkeland igjen og følte meg tung, stiv, vond og treg. I ettertid kunne jeg nok pushet meg enda mer, men ser jeg på kilometertidene var det slettes ikke galt. Med noen kilometer igjen ble jeg forbiløpt av Magne Dølemo, som jeg hadde holdt meg sammen med fram til noen kilometer før toppen, og løpt ifra de siste kilometerene opp.  Han suste forbi og slo meg med mer enn minuttet i mål.

Det verste stykket med hele løpet er de 50 meterene over elva på den vinglete hengebroa som aldri holder samme takt som det du løper. Hadde vært runden i lysløypa som oppvarming så denne gikk relativt greit, om enn sakte. Etter labbing og pesing opp siste bakken fikk jeg vel til en sånn nogenlunde sluttspurt inn til 2:33:28. Nogenlunde fornøyd, men skulle nok klart bedre med ett bedre hode.

Svalandsgubben
Resultatliste